Cisarthron | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Cisarthron Reitter, 1885 | |||
Populærnavn | |||
kjukeborere[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Overfamilie | Tenebrionoidea[2] | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 1 | ||
Habitat: | terrestrisk, lever i kjuker | ||
Utbredelse: | Europa | ||
Inndelt i | |||
Cisarthron er en slekt av små biller som lever i kjuker (Polyporaceae) som vokser på død ved. De kan være svært tallrike, det kan være hundrevis av biller av flere arter i en stor kjuke. 16 arter er funnet i Norge.[1]
En liten, avlang bille. Antennene er 9-leddete med en to-leddet klubbe. Kroppen er mørkbrun med litt bronseaktig glans, antenner og bein gulrøde. Hodet er bredt med små, rundet utstående fasettøyne.
Kjukeborerne er knyttet til kjuker eller poresopper (Polyporaceae), mens noen få arter lever kun på barksopp (Corticiaceae). Både larvene og de voksne billene gnager ganger i fruktlegemene til soppen. Ofte angriper kjukeborerne kjuker som er levende, og starter angrepet i de eldre delene (flerårige kjuker) eller borer seg rett inn i fruktlegemet (ett-årige kjuker). De ulike artene kan foretrekke ulike arter av kjuker i ulike nedbrytingsstadier. Livssyklusen er ganske kort, hele utviklingen er gjerne unnagjort på 8-10 uker. Noen arter (ikke de norske) er parthenogenetiske, det vil si at det bare finnes hunner og den nye generasjonen utvikler seg fra ubefruktede egg. Kjukeborerne har mange naturlige fiender, blant annet kortvinger, maurbiller, hettebiller, snylteveps og gallmygg. Denne arten er knyttet til sopparten Trichaptum biforme.
Arten er kjent fra Sør-Frankrike, Italia og Hellas [3], og videre østover til Kaukasus.