Collier-troféer er en årlig luftfartpris, administrert av U.S. National Aeronautic Association (NAA), som tildeles den eller de de som har gjort «the greatest achievement in aeronautics or astronautics in America, with respect to improving the performance, efficiency, and safety of air or space vehicles, the value of which has been thoroughly demonstrated by actual use during the preceding year.»[trenger referanse]
Prisen ble opprettet av Robert J. Collier, utgiver av Collier's Weekly magazine. Collier var luftsportspioner og president i Aero Club of America. Han ga en skulptør i Baltimore, Ernest Wise Keyser, i oppdrag å lage et 240 kg tungt trofé i 1911. Prisen het opprinnelig Aero Club of America Trophy. Collier var også eier av et Wright Model B fly som han hadde kjøpt i 1911. Etter at han selv stod for utdelingen i flere år, døde han i 1918 ved slutten på første verdenskrig.
Prisen fikk hans navn i 1922 da flyklubben ble oppløst, og administrasjonen av troféet ble i 1923 overført til NAA. Navnet ble offisielt i 1944 og troféet utdeles en gang hvert år av NAAs president. Troféet er permanent plassert i National Air and Space Museum. Som sådan er troféet i forvaring av den som fikk det i 1969, den tidligere astronautenMichael Collins i hans tid som museets direktør.
1926 – Major Edward L. Hoffman, for den første praktiske fallskjermen.
1929 – Fred Weick, for konstruksjon NACA cowling som revolusjonerte sivil luftfart og gjorde den raskere og mer lønnsom.
1932 – Glenn L. Martin for konstruksjon av Martin B-10 (XB-907) bombefly
1933 – Frank W. Caldwell fra Hamilton Standard for den hydraulisk kontrollerbare propellen.
1945 – Luis W. Alvarez for GCA som gjør det mulig «å snakke en flyver ned» ved hjelp av radar.
1947 – Chuck Yeager som førte Bell X-1, og var den første som brøt lydmuren. Ifølge hans biografi brukte Yeager troféet i sin garasje til oppbevaring av skruer og mutre.