David L. Cunningham | |||
---|---|---|---|
Født | 24. feb. 1971[1] (53 år) Lausanne[2] | ||
Beskjeftigelse | Filmskaper, filmregissør, manusforfatter, regissør, filmprodusent | ||
Utdannet ved | University of Southern California USC School of Cinematic Arts University of the Nations | ||
Nasjonalitet | USA |
David Loren Cunningham (født 24. februar 1971) er en amerikansk filmregissør. Foruten hans dokumentarer har han også regissert flere spillefilmer, blant annet To End All Wars (2001) og en miniserie for TV, The Path to 9/11 (2006).
Cunningham er født i Sveits, men vokste opp i Kailua-Kona på Hawaii, men sammen med sine foreldre reiste han verden rundt og besøkte foreldreløse barn, flyktningleirer, og andre isolerte steder. Hans foreldre, Loren og Darlene Cunningham,[3] er grunnleggere av de kristne misjonsorganisasjonene Ungdom i Oppdrag og Nasjonenes universitet,[4] Disse barndomserfaringene påvirket ham og hans verdenssyn som filmskaper.[5]
Han studerte film og tok eksamen fra både University of Southern California og Nasjonenes universitet (Hawaii, Amsterdam og Santiago).[6] Han reiste sammen med sin far og tok det første mannskapet til de fjerne Pitcairnøyene i Stillehavet for å filme dokumentaren Pitcairn: Mutineers in Paradise. Hans andre filmer har ført ham til Egypt og Australia, men også til Hollywood i California.[7] Etter å ha filmet dokumenterer i over hele 40 forskjellige land,[8] fikk han sin filmdebut med spillefilmen Beyond Paradise.[9] Filmen ble en kritiker- og kommersiell suksess på den amerikanske vestkysten og gikk tre måneder på kinoene i Hawaii.[10]
I mars 2000 donerte studentene ved Ungdom i Oppdrag 14 000 dollar i risikovillig kapital som en del av hans 14 millioner dollar uavhengige film To End All Wars.[11][12] Filmen ble filmet på Hawaii, Thailand og i Skottland. Den forteller den historien om allierte krigsfanger under den andre verdenskrig i Thailand som i hemmelighet opprettet en form for «jungeluniversitet» i fangeleirens likhus. Filmen ble priset av kritikerne, og filmens fremste skuespillere, Kiefer Sutherland og Robert Carlyle, gjorde det bra på filmfestivaler, inkludert Telluride filmfestival, Toronto internasjonale filmfestival, Heartland filmfestival, Hawaiis internasjonale filmfestival og andre steder.[13] Filmens distribusjon ble overtatt Goldcrest og 20th Century Fox som fremmet Cunningham som filmregissør fra Hollywood.[14]
Siden den gang har Cunningham gjort en rekke filmer, inkludert fjernsynsfilmen The Path to 9/11. Han filmet After under Den røde plass i Moskva i Stalins hemmelige tunneler.[15]
Filmen The Path to 9/11, en miniserie for ABC, var et «dokudrama» som dramatiserte terroristaktivitetene og reaksjonene til de amerikanske myndighetene fra Bombingen av Verdens Handelssenter i New York i 1993 til hendelsene med Terrorangrepet 11. september 2001. Filmen konkluderte med den offisielle kommisjonens rapport og kritiserte myndighetenes reaksjoner. Filmen ble nominert for 7 Emmy-priser.[16] Til tross for stor oppmerksomhet og til dels gode anmeldelser, ble den på andre siden kritisert for scener som aldri hadde skjedd og var således en filmfortelling som hevdet å fortelle fakta, men isteden forledet tilskuerne.[17] Det sto i kontrast til filmen ble fremmet som «utelukkende og fullstendig basert på kommisjonen for 9/11s rapport».[18] Cunningham selv slo fast at «det er en fortellende film basert på fakta og dramatisert med skuespillere.»[19]
Max Blumenthal, en liberal journalist rapporterte at Cunninghams Path to 9/11 hadde bli tungt fremmet av høyreorienterte David Horowitz og den konservative Liberty Film Festival.[20] Siden har ABC unnlatt å utgi filmen på DVD. Cyrus Nowrasteh, som var med på å skrive og produsere filmen, forsvarte Cunningham ved å hevde at kritikk av Cunningham ved å henvise til hans tilknytning til sin fars kristne misjonsvirksomhet minnet om mccarthyisme.[21]
Cunninghams nyeste prosjekt, Hakani[22] er også et «dokudrama» og dramatiserer en fortelling om barn fra urbefolkningen i Brasil som blir satt ut for å dø, og er lik Path to 9/11 også delvis finansiert av Ungdom i Oppdrag. Survival International, en menneskerettsorganisasjon, hevder at Hakani blir benyttet av Ungdom i Oppdrag, som de karakteriserer som en fundamentalistisk religiøs organisasjon, for å opprette misjon i området, og at filmens påstand om barnemord utført av urbefolkningen er ikke riktig.[23]