Deroceras panormitanum | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Deroceras panormitanum (Lessona & Pollonera, 1882) | |||
Synonymi | |||
Deroceras caruanae Deroceras pollonerai | |||
Populærnavn | |||
? | |||
Hører til | |||
åkerkjølsnegler, lungesnegler, snegler, bløtdyr | |||
Økologi | |||
Habitat: | fuktige steder | ||
Utbredelse: | Europa, Nord-Afrika, Nord-Amerika, ? |
Deroceras panormitanum, er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene. Den har ikke sneglehus og er en av «nakensneglene» uten synlig skall og hører til i gruppen av åkerkjølsnegler (Agriolimacidae).
Deroceras panormitanum er ikke så vanlig i Norge, på grunn av klimaet. Den er påvist innendørs på østlandet i drivhus. Mens den på vestlandet også er funnet utendørs. Den er vanligere lengre sør og vest i Europa og har sin opprinnelige utbredelse i landene rundt Middelhavet. Den har spredt seg nordover og ble første gang påvist i Storbritannia på 1930-tallet. Den har siden hatt en voksende bestand. Den er også påvist i USA, hvor den er introdusert fra Europa.
Deroceras panormitanum har en tydelig kjøl lengt bak på kroppen og åndehullet bak midten av kappen. Kroppen er ganske mørk brun, mens kappen er lysere litt mer gyllen brun. Fargene kan variere, men vanligvis har den en todeling mellom en lysere og mørkere brunlig farge. Rundt åndehullet er en lysere flekk. Den er mellom 20 og 30 millimeter, noen ganger helt oppe i 45 millimeter.
Den har en tunge (Radula), også kalt raspetunge, med små harde tagger eller tenner av kitin. Med den rasper den i seg maten.
Deroceras panormitanum finnes der det er litt fuktig. I hager, gressenger, skogkanter, kratt, langs vassdrag og lignende steder. Den lever av planter.
Alle lungesnegler er tvekjønnet. For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under paringen, befrukter hverandre gjensidig. Eggene legges i hulrom i jorden som sneglen har gravd ut. Den legger klaser med egg og gjentar dette flere ganger i løpet av en sommer. Tilsammen kan hver snegl legge flere hundre egg. De kan under gunstige forhold klare opptil tre generasjoner i løpet av en sommer.