Donald A. Schön | |||
---|---|---|---|
Født | Donald Alan Schön 19. sep. 1930 Boston[1] | ||
Død | 13. sep. 1997 (66 år) Boston | ||
Beskjeftigelse | Forsker og filosof | ||
Utdannet ved | Universitetet i Paris, Sorbonne Harvard University[1] Yale University | ||
Utdannelse | Yale University, Sorbonne, Harvard University. | ||
Ektefelle | Nancy Schön | ||
Nasjonalitet | USA |
Donald Alan Schön (født 19. september 1930 i Boston, død 13. september 1997) var en innflytelsesrik filosof i utviklingen av teori og praksis av reflekterende faglig læring i det tyvende århundre. Begreper som læringssamfunnet, double-loop læring og refleksjon i handling er blitt viktige bidrag til læringsteori og organisasjonslæring.
Schön var spesielt opptatt av kunnskapsformer. I doktoravhandlingen fra 1955 om John Deweys «theory of inquiry», dannet han det teoretiske grunnlaget for senere arbeider. I Displacement of Concepts fra 1963 tok han opp ulike måter en bruker kategorier for å undersøke fenomener, mens kategoriene i seg selv gjerne ikke blir behandlet som måter å tenke på. I Beyond the Stable State viser han til at forandring er et fundamentalt trekk ved det moderne liv, og at det er nødvendig å utvikle sosiale systemer som kan lære.
Senere har han blant annet presentert to termer han kaller refleksjon i handling, og refleksjon over handling. Han utviklet en teori for praktisk kunnskap, og var spesielt opptatt av situasjonen praktikeren står i. Han mente at hver situasjon er unik, og opplevelsen er individuell. Dette var samtidig en kritikk av at en ikke bare kan følge boken, men at alle må lære gjennom egne prosesser. Et begrep som forbindes med Schøn er ”skjønn” som kan forklares som et innslag av dømmekraft som også peker på det individuelle og spesielle.
Sammen med Chris Argyris har han også forsket på individuell læring og organisasjonslæring og bidratt til å sammenkoble organisasjonsbegrepet med læringsbegrepet og slik gitt begrepet organisasjonslæring en plass i organisasjonsforskningen. Argyris og Schöns hovedtese er at mye av det man i dag definerer som organisasjonslæring virker mot de mest produktive formene for læring i organisasjoner (Baltzersen 2008).