Ebba Haslund

Ebba Haslund
Født12. aug. 1917[1]Rediger på Wikidata
Seattle
Død10. juli 2009[2][1]Rediger på Wikidata (91 år)
Oslo[3]
BeskjeftigelseSkribent, litteraturkritiker, essayist, barnebokforfatter, politiker
Embete
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
PartiHøyre
NasjonalitetNorge
USA
SpråkNorsk[4]
Medlem avNorsk Kvinnesaksforening
UtmerkelserBokhandlerprisen (1966)
Riksmålsforbundets litteraturpris (1968)
Sarpsborgprisen (2000)
DebutOgså vi, 1945
Ebba Haslund på Commons

Ebba Margareta Haslund Halvorsen (født 12. august 1917 i Seattle i USA, død 10. juli 2009 i Oslo i Norge[5]) var en norsk forfatter og dramatiker.

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Haslund gikk på Nissens Pikeskole[6] og studerte litteratur ved Universitetet i Oslo. Hun tok magistergraden i litteratur ved i UiO i 1941 med en avhandling om Rainer Maria Rilkes prosaverk Die Aufzeichnungen des Malte Laurids Brigge. Hun hadde studieopphold der hun studerte språk og litteratur i både England, Tyskland og Frankrike i årene før andre verdenskrig, senere studerte hun dansk teater i Danmark, og drama og kultur i USA fra 1963. Hun debuterte i 1945 med novellesamlingen Også vi. Utover sitt forfatterskap er hun også kjent som litteraturkritiker i Aftenposten, radiokåsør på NRK og skribent i Klassekampen.

Hun var styremedlem i Norske Dramatikeres Forbund, styremedlem i Norsk PEN, formann i Ungdomslitteraturens forfatterlag 1965–71 og formann i Den norske Forfatterforening fra 1971 til 1975. Hun engasjerte seg dessuten for det norske riksmålet. Fra 1966 til 1967 var hun redaktør av Riksmålsforbundets tidsskrift Ordet. [7]

Haslund betegnet seg som verdikonservativ og var vararepresentant for Høyre på Stortinget i to perioder; for Oslo fra 1958 til 1961 og for Akershus fra 1961 til 1965, der hun stilte for statsminister John Lyng en fireukersperiode høsten 1963. I Dagbladet Magasinet 21. mai 2007 oppga hun imidlertid å stemme Venstre.[8]

Haslund ble tidlig kjent for sitt kvinnepolitiske engasjement, og hun deltok i skrift og tale aktivt i samfunnsdebatten. Hun markerte seg gjerne som en skarp samfunnskritiker, men hennes engasjement skjedde alltid med utgangspunkt i en liberal kristen-humanistisk virkelighetsforståelse. I tillegg til kvinnesaken var Haslund også engasjert i fredssaken, både som atomvåpenmotstander, men i senere år også som kritiker av krigføringen i Irak, og spesielt Norges deltagelse i denne. Hun var i tillegg svært aktiv i kampen for å få gjenopptatt den såkalte Torgersen-saken.[9]

Ebba Haslund skrev mer enn førti hørespill for NRK Radioteatret. De siste årene av sitt liv var hun den norske levende forfatter med tidligst debut – i 1945.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Også vi – noveller (1945)
  • Siste halvår – noveller (1946)
  • Det hendte ingen ting – roman (1948)
  • Middag hos Molla – roman (1951)
  • Frøken Askeladd – barnebok (1953)
  • Krise i august – roman (1954)
  • Drømmen om Nadja – roman (1956)
  • Tøff kar, Petter – barnebok (1958)
  • Barskinger på Brånåsen – barnebok (1960)
  • Hvor går du, Vanda? – roman (1960)
  • Han har hjulpet til med sausen – roman (1961) (som Roy Herre)
  • Miss Eriksen oppdager Amerika – barnebok (1964)
  • Det trange hjerte – roman (1965)
  • Syndebukkens krets – roman (1968)
  • Aldri en grå hverdag – Sakprosa (om Wenche Foss) (1970)
  • Midlertidig stoppested – hørespill (1972)
  • Bare et lite sammenbrudd – roman (1975)
  • Hver i sin verden – noveller (1976)
  • Født til klovn – essays (1977)
  • Opprør i nr. 7 – barnebok (1977)
  • Behag og bedrag – roman (1978)
  • Kvinner, fins de? – essays (1980)
  • Mor streiker – barnebok (1981)
  • Åfferdea? eller Jenta som var så fæl til å spørre – skuespill for barn (1981)
  • Skritt i mørke – roman (1982)
  • Elskede lille konen min – skuespill (1983)
  • Hønesvar til hanefar – essays (1983)
  • Døgnfluens lengsel – roman (1984)
  • Spurv i hanedans – kåserier (1985)
  • Som plommen i egget – erindringer (1987)
  • Men Benny da.. – barnebok (1988)
  • Med vingehest i manesjen – erindringer – (1989)
  • Fra mitt Stromboli – noveller (1991)
  • Ikke naken, ikke kledd – roman (1992)
  • I mangel av sverd – roman (1995)
  • Det piper fra hornet på veggen – epistler (1998)
  • Sekskanten – roman (2007)
  • Ild fra Asker – et portrett av Berit Ås (2008)
  • Ingen frøkensport. Erfaringer – erindringer (2009)

Hørespill[10]

[rediger | rediger kilde]
  • Himmelsk dilemma (produsert 1952, reprise 1953)
  • Som du vil ha meg (produsert 1953, reprise 1954 og 1960)
  • Når far blir mor (produsert 1953, reprise 1954)
  • Kjære Nils (for barn) (1956) (ikke bevart)
  • Dama med støvsugeren (produsert 1957, reprise 1963)
  • Petter Julebukk (for barn) (produsert 1957, reprise 1961, 1967 og 1973)
  • Peter barnevakt (for barn) (produsert 1957, reprise 1963)
  • Petter og Pelle (for barn) (produsert 1958)
  • Møte med muse (produsert 1959)
  • Drømmen om Nadia (produsert 1959, reprise 1960)
  • Stofferns romskip (for barn) (produsert 1962)
  • Barskinger på Brånåsen (for barn) (fire deler) (produsert 1962, reprise 1971)
  • Julius Cæsar Umulius (for barn) (produsert 1969)
  • Midlertidig stoppested (produsert 1971)
  • En brud blir til (for ungdom) (produsert 1975)
  • Mor streiker (for ungdom) (to deler) (produsert 1980)
  • Skritt i mørke (i serien Syv dødssynder) (produsert 1981, reprise 1982)
  • Kvinne er kvinne best (produsert 1983)
  • Trojanske hester (produsert 1985, reprise 1986)
  • Men at det skulle hende her (syv deler) (produsert 1990, reprise 1990)

Priser

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Ebba Margareta Haslund, Norsk biografisk leksikon ID Ebba_Haslund, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.aftenposten.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 34558819, Wikidata Q16744133 
  5. ^ Jonas Pettersen (11. juli 2009). «Ebba Haslund (91) er død». Dagbladet. Besøkt 11. juli 2009. 
  6. ^ Rygg, Maja Lise Rønneberg (1999). Hartvig Nissens skole 150 år: 1849–1999. Oslo. 
  7. ^ Det Levende ordet. Oslo: Riksmålsforbundet. 1992. s. 10. ISBN 8270500518. 
  8. ^ Harriet Eide (21. mai 2007). «Gammel dame vond å vende». Dagbladet. Besøkt 11. juli 2009. 
  9. ^ Ebba Haslund (19. april 2005). «Råttent rettsvesen». Dagbladet. Besøkt 11. juli 2009. 
  10. ^ Hartestein, Tillman: Det usynlige teatret: Radioteatrets historie 1926-2001, Oslo 2001, s. 203

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
Johan Borgen 		Vinner av Bokhandlerprisen
 Neste mottaker:
Kristian Kristiansen og Tarjei Vesaas
Forrige mottaker:
Hallvard Rieber-Mohn 		Vinner av Riksmålsforbundets litteraturpris
 Neste mottaker:
Olav Nordrå
Forrige mottaker:
Fakhra Salimi 		Vinner av Ossietzky-prisen
 Neste mottaker:
Democratic Voice of Burma