Eelco van Kleffens | |||
---|---|---|---|
Født | Eelco Nicolaas van Kleffens 17. nov. 1894[1][2][3][4] Heerenveen | ||
Død | 17. juni 1983[1][2][3][5] (88 år) Sintra | ||
Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, jurist, skribent | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Universitetet i Leiden Erasmus Universiteit Rotterdam | ||
Parti | partiløs | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene[6] | ||
Medlem av | Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen | ||
Eelco Nicolaas van Kleffens (født 17. november 1894 i Heerenveen, død 17. juni 1983 i Almoçageme i Portugal) var en nederlandsk diplomat og politiker. Han var utenriksminister under andre verdenskrig.
I 1917 avla Van Kleffens doktorgrad i rettsvitenskap ved Riksuniversitetet i Leiden. Deretter studerte han økonomi ved Nederlandsche Handels-Hoogeschool i Rotterdam, men fullførte ikke studiet.[7]
Van Kleffens arbeidet for Folkeforbundets juridiske avdeling og hos Shell i London, før han i 1922 begynte i utenriksdepartementet. I 1929 ble han sjef for avdelingen for diplomatisk saker.[7]
I august 1939 ble Van Kleffens utnevnt til ambassadør i Sveits, men før han fikk reist ble han utnevnt til utenriksminister i De Geers andre regjering.[8] Etter Tysklands angrep på Nederland i 1940 dro han til London for å søke støtte og senere fulgte hele regjeringen også med dit for å fortsette sin virksomhet i eksil. Ved dannelsen av Gerbrandys andre regjering fortsatte Van Kleffens som utenriksminister og fikk følge i utenrikssaker av en minister uten portefølje. På vegne av Nederland undertegnet Van Kleffens De forente nasjoners pakt i San Francisco 26. juni 1945.[7]
I 1946 gikk han av som utenriksminister, men var til 1947 minister uten portefølje.[7] Han fortsatte i diplomatisk tjeneste, var Nederlands representant i FN før han i 1947 ble ambassadør i USA og i 1950 ambassadør i Portugal. I 1954 var han president i FNs generalforsamling.[9] Han var fra 1956 til 1958 utsending til NATO og OEEC i Paris. Fra 1958 til 1967 var han representant ved Det europeiske kull- og stålfellesskap. Van Kleffens støttet inngåelsen av en nordatlantisk allianse og inngåelsen av Benelux-samarbeidet.[7]
I 1950 ble han tildelt ærestittelen Minister van Staat.[7]