Ekstremværet Dagmar

Etter ekstremværet Dagmar, ved Seilet hotell i Molde

Dagmar var et ekstremvær natt til mandag 26. desember 2011, med orkan flere steder på kysten. Meteorologisk institutt sendte ut varsel om ekstremvær 24. desember 2011 for Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal. Ifølge Finans Norge ble det etter ekstremværet utbetalt erstatninger for 1,3 milliarder kr, hvorav over 700 mill. i Møre og Romsdal og nærmere 300 mill. i Sogn og Fjordane.[1]

Ekstremværet brakte uvanlig kraftig vind med høy vannstand (stormflo) og høye bølger. Det var først venta sørvestlig sterk storm langs kysten, men dette ble senere oppgradert til orkan.[2] Ekstremværet forårsaket store skader også i Sverige, Finland, Estland og Russland.

«Dagmar» ble sammenliknet med nyttårsorkanen i 1992, og utviklingen til lavtrykket hadde mange likhetstrekk. Enkelte steder fikk vind opp mot 46 m/s med vindkast over 55 m/s. Dette er av samme styrke som en kategori 2-orkan i henhold til Saffir–Simpson-skalaen i Nord-Atlanteren.

«Dagmar» var det fjerde ekstremværet denne sesongen. Ask, Berit og Cato var navnet på de tre foregående. Femte ekstremvær i rekken var Emil.

Værsituasjonen

[rediger | rediger kilde]

Et kraftig lavtrykk i Norskehavet første juledag flyttet seg nordøstover mot Bjørnøya. Dette gav sørvestlig vind og pålandsvær i Nordland, og på grunn av ekstrem stormflo ble dette lavtrykket klassifisert som ekstremværet Cato. I sammenheng med kaldfronten til dette lavtrykket oppstod det et hissig sekundært lavtrykk nær Færøyene med et stormsentrum på omkring 956 hPa. Dette raste innover mot Nordvestlandet senere på dagen og natt til andre juledag. Det ble klassifisert som ekstremværet «Dagmar». Natt til mandag gikk stormsenteret i land ved Helgeland.

Det var ventet vindkast opp mot 40–45 m/s de mest utsatte stedene, og bølger opp mot 15–17 meter utenfor Sogn og Fjordane. I Møre og Romsdal var det ventet 12–15 meter høye bølger med vannstand 55–90 cm over det som er oppgitt i tidevannstabellen. Utenfor Trøndelag var bølgehøyden ventet å nå 10 meter, mens vannstanden var ventet 60–85 cm over tidevannstabellen.

Effekter

[rediger | rediger kilde]

Vinden ble en del kraftigere enn det som var varslet, og Kråkenes fyr målte middelvind på 46 m/s (33 m/s og mer er orkan) med vindkast på 58 m/s. Andre steder med orkan var Svinøy fyr (40 m/s, vindkast 50 m/s), Ona fyr (38 m/s, vindkast 56 m/s), og flere steder ytterst på kysten til og med Nord-Trøndelag. Eidsvåg ved Bergen hadde 26 m/s middelvind (full storm) og vindkast 45 m/s. Vinden kom først fra sørvest, men dreide vestlig; på den måten gav ekstremværet storm også langt inn i landet – f.eks. Sandane lufthavn med middelvind på 24 m/s med vindkast opp i 38 m/s. Vinden var også ekstremt sterk i høyfjellet i Sør-Norge, og på Juvvasshøi i Oppland ble det målt middelvind på 44 m/s med vindkast helt oppe i 65 m/s. Også lavlandet på Østlandet, særlig nord for en linje Oslo–Drammen, hadde sterk vind. Her var riktignok middelvinden langt svakere enn på kysten vestpå, men vinden var til gjengjeld mer byget. Sørkedalen og Skarnes fikk således 19 m/s middelvind (sterk kuling) og vindkast på opptil 33 m/s; Hønefoss fikk henholdsvis 14 og 26 m/s. Også fylker så langt sør som Vestfold og Telemark ble rammet.[3].

Den kraftige vinden kastet båter på land, og flyvende gjenstander førte til skader på biler og bygninger. Hustak ble blåst av på de mest utsatte stedene. Over store områder førte nedblåste trær til strømbrudd, med over en million strømløse på det meste.[4] Bl.a. ble hele Nordvestlandet mørklagt. Mange båt- og ferjeruter ble innstilt, og mange veier ble stengt.

Selv om vinden ikke var like kraftig lenger sør og på Østlandet, mistet mange strømmen også her, og veltede trær skapte trafikkproblemer.

Dagmar gjorde ca. 1 mill. strømløse[5], ca 31.500 abonnenter var uten fasttelefon under uværet, mens 728 basestasjoner for mobiltelefoni falt ut i hele landet, hvorav 445 i de to fylkene Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. To tredjedeler av utfallene skyldtes strømbrudd.[6]

Virkninger i Sverige, Finland, Estland og Russland

[rediger | rediger kilde]

Dagmar førte til store skader også i Finland, Estland, Russland og Sverige, selv om vinden ikke var like sterk som på de mest utsatte kyststasjonene i Norge. I Sverige mistet anslagsvis 170 000 abonnenter strømmen, og kostnadene ved skogskader alene ble anslått til 200-300 mill. kr.

Finland ble hardt rammet i sørvest og på sørkysten. Ca. 300 000 abonnenter mistet strømmen, hvorav ca. 30 000 fortsatt var strømløse den 29. Stormen felte ca. 3,5 million m³ skog til en verdi av anslagsvis 120 mill. euro (ca. 1 milliard kr). En mann omkom da han ble truffet av et tre.

I Estland mistet 100 000 husstander strømmen. Rekordhøye desembertemperaturer førte til lokale oversvømmelser.

Også i Russland rev stormen tak av hus og felte trær. I St. Petersburg måtte atomkraftverket stenge en generator fordi vinden og bølgene rev med seg alger og mudder som ble suget inn i kjølesystemet.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://www.nrk.no/sognogfjordane/xl/da-dagmar-tok-alt-1.13283139
  2. ^ «Redd «Dagmar» vil gjøre store skader». yr.no. 25. desember 2011. Arkivert fra originalen 25. desember 2011. Besøkt 27. desember 2011. 
  3. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 19. oktober 2013. Besøkt 28. april 2015. 
  4. ^ https://www.nrk.no/sognogfjordane/xl/da-dagmar-tok-alt-1.13283139
  5. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 19. oktober 2013. Besøkt 28. april 2015. 
  6. ^ Post- og teletilsynet, Foreløpige erfaringer og forslag til tiltak etter ekstremværet Dagmar, PT-rapport nr 2/2012, januar 2012.Side 12.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata