Elis Strömgren
| Elis Strömgren Svante Elis Strömgren | |||
|---|---|---|---|
| Født | 31. mai 1870[1][2][3][4] Helsingborg[5] | ||
| Død | 5. apr. 1947[6][7][8][3] (76 år) København | ||
| Beskjeftigelse | Astronom, universitetslærer | ||
| Akademisk grad | Ph.d. | ||
| Utdannet ved | Lunds universitet[9] | ||
| Doktorgrads- veileder | Carl Charlier[9] | ||
| Ektefelle | Hedvig Strömgren (1902–)[10] | ||
| Barn | Bengt Strömgren Erik Strömgren | ||
| Nasjonalitet | Sverige Kongeriket Danmark | ||
| Medlem av | Det prøyssiske vitenskapsakademiet Kungliga Vetenskapsakademien Det finske vitenskapsakademiet Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab | ||
Svante Elis Strömgren (født 31. mai 1870 i Helsingborg, død 5. april 1947) var en svensk-dansk astronom og professor. Han var far til Professor Bengt Strömgren.
Titteler
[rediger | rediger kilde]Strömgren ble doctor philosophiae og dosent i astronomi i Lund 1898, medarbeider i tidsskriften «Astronomische Nachrichten» 1901 og dosent ved Universitetet i Kiel 1904, ble kalt i 1907 til professor i astronomi ved Københavns Universitet og direktør for observatoriet der. Under og etter første verdenskrig utførte han en meget omfattende og viktig virksomhet som formedlere mellom astronomer i de ulike krigførende landene. Det vat i stor grad være hans fortjeneste, at internasjonalt samarbeid på området astronomi, i hvert fall delvis, kunne opprettholdes i løpet av denne tiden. Han ble styremedlem i 1917 og i 1921 leder av Astronomische Gesellschaft, forhandlet frem 1920-1922 offisiell forbindelse mellom det gamle astronomiske Sentralbyrået i Kiel og ved ententmaktenes nyopprettede i Brussel samt ledet fra 1922 delvis sistnevnte, under var en del av Den internasjonale astronomiske union og overførte etaten til København, samt også den opprettede filialen ved Kielkontoret.
Arbeid og forskning
[rediger | rediger kilde]Strömgrens vitenskapelige virksomhet omfattet flere ulike grener av astronomien, men var fremfor alt konsentrert til behandlingen av problemer innen den teoretiske astronominen og Himmelmekanikken. Han var tidlig opptatt av kometenes baner og disse himmellegemers opphav. Blant hans mange her til hørende arbeider kan nevnes Über Kometenbahnexcentricitäten (I, 1898, II, 1899), Analytische Störungsausdrücke für parabolische Bahnen (1905), Ein Satz über Kometenstörungen (1905) og Über den Ursprung der Kometen (1914). I disse arbeidene viste han nødvendigheten av å få et så korrekt begrep som var mulig om kometenes baner beregnet utfra planetenes tilhørende perturbasjonpåvirkning, ikke bare kometenes relativt korte synligehetsperiode, men også i lengre perioder før og etter denne perioden. Banenes form endres konstant på grunn av påvirkninger og det kan her bli snakk om en ikke kun kvantitativ, mer eller mindre betydelig variasjon i banen, men også en fundamental, kvalitativ omstrukturering av hele bevegelsens natur. Han påviste på denne måten at disse påvirkningene er nok til å forvandle en i utgangspunktet lukket (elliptisk) bane til en åpen, til en uendelig strekkende (hyperbolske) sådan, og eventuelt vice versa. Disse studiene førte til slutt til den viktige konklusjonen at alle hittil estimerte kometbaner opprinnelig hadde vært av elliptiske natur og at dermed alle hittil observerte kometer stammer i fra vårt solsystemet.
En annen stor del av Strömgrens arbeid var viet til teoretiske og beregningsorienterte studier av generelt og spesielt av trelegemeproblemet. Han tok opp og gjennomførte i dette området av forskningen systematiske tilnærminger, som allerede i 1890-årene, laget av hans forgjengere i København Thorwald Nicolai Thiele og hans disippel Carl Burrau. Under samspill med et stort antall medarbeidere utførte Strömgren ved å bruke numeriske integrasjonsmetoder en betydelig og svært omfattende innsats for å søke frem og å tydeliggjøre de ulike former for bevegelse, som kan oppstå når de tre kroppene bevege seg under påvirkning av gjensidig tiltrekning. I tillegg til en rekke spesialoppgaver ble gitt resultater i konsentrert form i Tre aartier celest mekanik paa Københavns observatorium (1923) og Unsere Kenntnisse über die Bewegungsformen im Dreikörperproblem (1925).
Strömgren utførte i tillegg en rekke observasjoner av kometer og banekartleggig av kometer, beregninger av vanlige forstyrrelser for asteroider og undersøkelser over bevegelsene innen stjernehoper, parallaksefastsetninger for stjerner med mer. Som en del av hans lederskap av Astronomical Selskab i København, organiserte han en omfattende virksomhet for observasjoner av variable stjerner.
Strömgren var fran 1911 utgiver av «Publikationer og mindre meddelelser fra Københavns observatorium». Av hans populærvitenskapelige skrifter kan nevnes Astronomiska miniatyrer (1921; på dansk under tittelen «Lidt moderne astronomi» og på tysk: «Astronomische Miniaturen») samt Die Hauptprobleme der modernen Astronomie (1925). Han var medlem av den svenske Kungliga Vetenskapsakademien (1920) og av flere utenlandske vitenskapelige samfunn.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 58454[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Svante Elis Strömgren, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id strömgren-svante-elis, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w67j08hj, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 11734379X, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dansk biografisk leksikon, Dansk Biografisk Leksikon-ID Elis_Strömgren[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, oppført som Svante Elis Strömgren, Store norske leksikon-ID Svante_Elis_Strömgren[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenskt författarlexikon, runeberg.org[Hentet fra Wikidata]
Kilder
[rediger | rediger kilde]- (sv) Strömgren, Svante Elis i Nordisk familjebok (2. utgaves supplement, 1926)