Engdroneflue | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Eristalis nemorum (Linnaeus, 1758) | |||
Populærnavn | |||
engdroneflue | |||
Hører til | |||
Eristalinae, blomsterfluer, Aschiza, fluer | |||
Økologi | |||
Habitat: | i nærheten av fuktige områder | ||
Utbredelse: | den palearktiske sone, Nord-Amerika utbredt i hele Norge bortsett fra snaufjellet. |
Engdroneflue (Eristalis nemorum) er en middelsstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er utbredt i hele Norge bortsett fra høyfjellet. Arten var for en tid kjent under navnet Eristalis interrupta (Poda, 1761).[1][2]
En middelsstor (10–14 mm), kraftig, sparsomt hårete blomsterflue. Den kjennes på at vingemerket er ganske lite, ikke lengre enn bredt. Ansiktet har en tydelig, svart midtstripe. Fasettøynene er tett kledt med korte hår. Antennene er brunlige, antennebørsten med lange hår. Thorax er litt lengre enn bred sett ovenfra, ganske matt med antydede grå lengdestriper på ryggen, på sidene med tett, lys behåring. Bakkroppen har lysgule sideflekker på det andre og tredje leddet. Beina er ganske korte, svarte og gule. Vingene er glassklare, med et lite, svart vingemerke som ikke er lengre enn bredt, og antydning til et gråsvart tverrbånd bak dette.
Larven utvikler seg i bløt gjødsel og andre svært næringsrike eller forurensede, våte miljøer. De voksne fluene er utholdende flygere og kan påtreffes nesten hvor som helst. De besøker mange slags blomster. Hannene forsvarer territorier over blomstene, og kan gi fra seg en pipende lyd når de henger på svirrende vinger i luften. De flyr i mai-september.
Arten er utbredt i det meste av Europa og videre østover til Stillehavet, trolig også i Japan, og i deler av Nord-Amerika. I Norge er den utbredt over hele landet, men ikke i høyfjellet.