Erik Moltke | |||
---|---|---|---|
Født | 4. apr. 1901[1] Laurbjerg | ||
Død | 19. okt. 1984[1] (83 år) | ||
Beskjeftigelse | Runologist, skribent, historiker, kunsthistoriker | ||
Utdannet ved | Aalborg Katedralskole | ||
Ektefelle | Elna Møller | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Gravlagt | Humlebæk Cemetery[2] |
Erik Moltke (født 4. april 1901 i Laurbjerg, død 19. oktober 1984 på Frederiksberg) var en dansk runolog.
Moltke var sønn av stasjonsforstander Carl Frederik Moltke (død 1944) og hustru Frederikke Marie f. Johnsen (død 1950). Han ble student ved Aalborg Katedralskole 1919; cand.mag. 1926; medudgiver af Danmarks Runeindskrifter 1927–42. Han var Nationalmuseets konsulent i runologiske og epigrafiske spørgsmål og fra 1971 leder af museets runologisk-epigrafiske laboratorium. Dr.phil. 1959. Medl. af Vetenskapssocieteten i Lund og af Dansk Selskab for Oldtids- og Middelalderforskning.
Erik Moltke utga sammen med Lis Jacobsen Danmarks Runeindskrifter (1941–42), som var basert på grundige undersøkelser av alle runeinnskrifter fra det eldre dansk territorium. Moltke utviklet og forbedret undersøkelsesmetodene ved sin innovative anvendelse av kunstlys til runefotografering. Gjennom utgivelse av tallrike artikler og bøker stod Moltke sentralt på dette felt, bl.a. i hovedverket Runerne i Danmark og deres opprinnelse (1976), hvor han alfabethistorisk forsøkte å påvise den latinske bakgrunn for runeskriften.
Han ytte også bidrag til kunsthistorien som redaktør ved Nationalmuseets publikasjon Danmarks Kirker fra 1937 og ledende redaktør 1948-71.
Han var gift 1. gang 13. april 1927 med aktuar cand.aet. Inger M., f. 12. september 1902, datter av nasjonalbankdirektør Jak. Kr. Lindberg (død 1932) og hustru Inger f. Tornøe (død 1935); 2. gang 23. desember 1949 med arkitekt, redaktør Elna Møller.