Erika Köth

Erika Köth
Født15. sep. 1925[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Darmstadt[5]
Død20. feb. 1989[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (63 år)
Speyer[6]
BeskjeftigelseOperasanger, musikkpedagog, universitetslærer Rediger på Wikidata
NasjonalitetTyskland
GravlagtAlter Friedhof
UtmerkelserDen bayerske fortjenstorden
Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Johann-Heinrich-Merck-Ehrung (1956)
Erika Köth på Commons
Graven til Erika Köth i den Gamle kirkegården i Darmstadt

Erika Köth (født 15. september 1925 i Darmstadt; død 20. februar 1989 i Speyer) var en tysk operasangerinne. Som koloratursopran var hun særlig berømt for Mozart-operaer, spesielt hennes tolkninger av rollen som Nattens Dronning i Tryllefløyten. Hun vant stor berømmelse for roller i operaer og operetter av Albert Lortzing, Robert Stolz, Johann Strauss og Franz Lehár. Hun var en av de store koloratursopraner i det 20. århundre. Stemmen hennes var preget av «den høyeste virtuositet, utsøkt klangfullhet og en spesiell glød i de høyeste tonene» (Herrmann/Hollaender, 2007, s. 35).

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Som åtteåring ble Köth syk av poliomyelitt, men ble i stor grad frisk etter langvarig behandling. Da hun var 17 år fikk hun et utdanningsstipend fra sin hjemby, men krigen hindret hennes karriere som sangerinne og hun havnet i en ammunisjonsfabrikk i stedet for i teatret. Etter krigen fikk Köth sitt levebrød som hit- og slagersangerinne for den amerikanske hæren, og studerte sang ved musikkakademiet i Darmstadt. 

I 1947 vant hun blant mer enn 300 kandidater en sangkonkurranse fra Radio Frankfurt med en arie fra Tryllefløyten. Som følge av dette fikk hun sitt første engasjement ved Pfalzteatret i Kaiserslautern, der hun debuterte i 1948. 

Rundt 1950 møtte hun sin fremtidige ektemann, skuespilleren og regissøren Ernst Dorn, som hun senere også ble manager for. I tillegg fikk hun et engasjement ved Badisches Staatstheater i Karlsruhe, under ledelse av Generalmusikkdirektør Otto Matzerath. De tre årene i Karlsruhe teater var avgjørende for hennes karriere som kritikerrost koloratursopran. Om denne tida i Karlsruhe sa hun selv i ettertid: «Det var mine beste år, da jeg var fattig og aldri hadde penger... Otto Matzerath i Karlsruhe skylder jeg alt."

I 1953 gikk Köth til den Bayerske statsoperaen i München, og tilhørte ensemblet der til 1978. I den Bayerske hovedstaden hadde hun i rollen som Lucia di Lammermoor en av sine første suksesser. Der arbeidet hun sammen med andre store sangere som Sári Barabás, Hertha Töpper, Lilian Benningsen, Hans Hotter og Fritz Wunderlich og Hermann Prey. 

I tillegg medvirket Köth regelmessig i produksjoner ved statsoperaene i Hamburg og  Wien. Köth sang rollen som Nattens Dronning i Mozarts tryllefløyten, mer enn 270 ganger, deriblant i 1953 ved statsoperaen I Wien og i 1956 ved Scala i Milano. I 1960 ble hun medlem av Deutsche Oper Berlin, og utvidet sitt repertoar med roller som lyrisk sopran. I 1955, 1960 og 1962/1963 sang Köth under festspillene i Salzburg.  I 1958 turnerte hun i USA, i 1961 i Sovjetunionen og i 1963, 1966 og 1971 i Japan, blant annet med operaene Figaros bryllup, Tryllefløyten og Falstaff. Hun spilte i tre spillefilmer, og i 1959 spilte hun hovedrollen i Mein ganzes Herz ist voll Musik.  

Under festspillene i Bayreuth sang Erika Köth rollen Skogsfugl i Richard Wagners Siegfried. Flere opptredener fulgte Londons Covent Garden, i Roma, Los Angeles, San Francisco og Budapest, i hovedsak i Richard Strauss-roller. I tillegg sang hun rollen som Lucia di Lammermoor og Mimi i puccinis La Bohème.

Den siste bejublede opptredenen  på operascenen hadde hun i München i 1978 som Mimi i Puccinis La Bohème. Deretter jobbet hun til 1988 som foreleser ved musikkonservatoriene i Köln og Mannheim, ga masterclasses i sin hjemby Neustadt an der Weinstraße og engasjerte seg i august Everdings Sangskole i München. Hun har undervist blant andre Anna Maria Kaufmann og Ruth Frenk.

I 1989 bukket hun under for kreft, og 23. februar ble hun gravlagt i en seremoni hvor biskopen av Speyer forrettet, og daværende ministerpresident av Rheinland-Pfalz, Bernhard Vogel, holdt tale. 

Köth har fått gater oppkalt etter seg i Darmstadt, i Baldham (ved München) og i Neustadt an der Weinstraße

Erika Köth-kjedet

[rediger | rediger kilde]

Stiftelsen for fremme av Semper-Operaen i Dresden deler med ujevne mellomrom ut Erika Köth-kjedet som anerkjennelse til spesielt fremagende sangerinner. Så langt har prisen blitt tildelt Birgit Fandrey (1994) og Christiane Hossfeld (2001).

Diskografi (utvalg)

[rediger | rediger kilde]
  • Entführung aus dem Serail (Opera). Fullstendig opptak
  • Banditenstreiche (Operette) Fullstendig opptak
  • Rigoletto (Utdrag, med Rudolf Schock)
  • Lucia di Lammermoor (Utdrag, Rudolf Schock)
  • Don Pasquale (Utdrag med Josef Traxel)
  • Der Vogelhändler (Operette - Utdrag, Rudolf Schock)
  • Erika Köth singt Arien von Wolfgang Amadeus Mozart
  • Erika Köth. Portrait
  • Deutsche Volkslieder
  • Erika Köth in ihren Lieblingsrollen

Filmografi

[rediger | rediger kilde]
  • 1955: Ein Herz voll Musik
  • 1955: Mozart (Gjesteoppdreden som Nattens Dronning)
  • 1958: Mein ganzes Herz ist voll Musik

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000006508, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b FemBio-Datenbank, FemBio-ID 16082, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b filmportal.de, Filmportal-ID 67f4660643a94e408888d63ade29be46, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Karl J. Kutsch, Leo Riemens: Großes Sängerlexikon. Erster Band: A–L. Francke, Stuttgart u. a. 1987, ISBN 3-317-01638-8
  • Walter Herrmann, Adrian Hollaender: Legenden und Stars der Oper. Von Gigli über Callas bis Domingo und Netrebko. Leykam, Graz 2007, ISBN 978-3-7011-7571-0

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]