Ernst Gennat | |||
---|---|---|---|
Født | 1. jan. 1880 Plötzensee | ||
Død | 21. aug. 1939 (59 år) Berlin | ||
Beskjeftigelse | Offentlig tjenesteperson, kriminolog | ||
Embete | |||
Akademisk grad | Abitur | ||
Utdannet ved | Luisengymnasium Berlin (–1898) (akademisk grad: abitur) Humboldt-Universität zu Berlin (1901–1905) | ||
Nasjonalitet | Det tyske riket | ||
Gravlagt | Südwestkirchhof Stahnsdorf | ||
Ernst August Ferdinand Gennat (født 1. januar 1880 i Plötzensee i Preussen i Det tyske rike, død 20. august 1939 i Berlin) var direktør for kriminalpolitiet i Berlin. Han virket under tre politiske systemer i løpet av sin tredve år lange karriere som en av de mest begavede og fremgangsrike kriminologer i Tyskland. Han arbeidet blant annet med Fritz Haarmann- og Peter Kürten-sakene.
Bak hans rygg gav hans kolleger ham vennlig tilnavnene «Buddha der Kriminalisten» eller «Der volle Ernst» på grunn av hans kroppsfylde.[1]
I barndommen bodde han hos sine foreldre i stabskvarterene knyttet til straffeanstalten i Berlin-Plötzensee. Han tok sin abitur, examen artium, den 13. september 1898, og begynte ved Friedrich-Wilhelms-universitetet den 18. oktober 1901. I de mellomliggende to år antas det at han avtjente militærtjeneste.
Den 12. juli 1905 forlot han universitetet uten avslutningseksamen, kort før semesterslutt. Grunnen var at han hadde fått ansettelse i politiet – han hadde begynt i 1904 og klart opptaksprøven som kriminalpolitibetjent den 30. mai 1905. To dager etter begynte han som detektivassistent, og 1. august ble han forfremmet til kriminaldetektiv.
Da Ernst Gennat begynte i kriminalpolitiet hadde den ingen egen drapsavdeling. Det var også bare siden 25. august 1902 at man hadde en drapsberedskap ved at det ble tildelt øremerkede politifolk etter behov i de enkelte tilfellene. Dette var fortsatt ikke annerledes da Berlin-politiet ble reorganisert 1. juni 1925. Det var bare på grunn av Gennats innsats og påtrykk at det ble opprettet en egen mordkommisjon. Han ble da, i en alder av 45 år, forfremmet til inspektørløytnant. Han var blitt hoppet over for denne forfremmelse tidligere; hans kraftige kritikk av forholdene i kriminalpolitiet hadde bremset ham.
Etter opprettelsen av Zentrale Mordinspektion oppnådde avdelingen hurtig det ene store gjennombrudd etter det andre i vanskelige mordsaker under Gennats lederskap. I 1931 løste mordkommisjonen 108 av sine 114 forbrytelser, det vil si en oppklaringsrate på 94,7 prosent.
Hans avdeling var organisert som en stående etterforskningsgruppe med to reserveenheter. Den aktive gruppen hadde en ledende drapsinspektør og en junior; under disse inspektørene arbeidet det fire, opptil ti, kriminalpolitifolk, en stenograf og en hundefører. Reservegruppene hadde også en senior- og en juniorleder (knyttet sammen i et såkalt «Mord-Ehe» /drapsekteskap) pluss to til tre politifolk og en stenograf. Sammensetningen av den aktive gruppe ble endret hver fjerde uke for å sikre at hver politibetjent i mordkommisjonen opparbeidet nok variert erfaring.
Ernst Gennat reorganiserte meget av strukturen av hvordan drap skulle etterforskes. Han utviklet det meste av det som idag går under betegnelsen gjerningsmannsprofilering. Hans arbeide er dokumentert i artikler som for eksempel publikasjonen «Die Düsseldorfer Sexualverbrechen» (1939) om Peter Kürten. Her ble Gennat den første til å benytte uttrykket «Serienmörder» (seriemorder).
Under Det tredje rike var han i stand til å fortsette sitt arbeide selv om han holdt sin distanse til nazistpartiet. Hans meritter gjorde at han til og med ble forfremmet i 1934 og i 1935 – da til visedirektør for hele politistyrken i Berlin.
Han giftet seg med kriminalinspektør Elfriede Dinger kort før sin død. Han led av kreft, men dødsfallet kom så brått på at det sannsynligvis skyldtes et slag.
Ernst Gennat inspirerte den fiktive skikkelse inspektør Karl Lohmann, som først opptrer i Fritz Langs film M (1931, med undertittelen – Eine Stadt sucht einen Mörder) og Das Testament des Dr. Mabuse (1932). Han opptrer også i kriminaldramaet Babylon Berlin, inspirert av Volker Kutschers Gereon Rath-romaner.
Gennat opptrer som en sentral skikkelse i Philip Kerrs roman Metropolis.