Erwin Kräutler
| Erwin Kräutler | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Kräutler i 2010. | |||
| Født | 12. juli 1939[1][2] (85 år)Hohenems | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, katolsk prest (1965–), skribent, katolsk biskop (1981–) | ||
| Utdannet ved | Universität Salzburg | ||
| Nasjonalitet | Brasil | ||
| Medlem av | KÖHV Leopoldina Innsbruck | ||
| Utmerkelser | 10 oppføringer
Right Livelihood Award (2010)
Bruno Kreiskys menneskerettspris Viktor Frankl-prisen (2004) Æresdoktor ved universitetet i Innsbruck (1992) Æresdoktor ved Universitetet i Luzern (1992) Æresdoktor ved Otto-Friedrich-Universität Bamberg (1993) Æresdoktor ved universitetet i Salzburg (2009) Ehrenpreis des österreichischen Buchhandels für Toleranz in Denken und Handeln (2014) Stort ærestegn i gull med stjerne av Ærestegnet for fortjenester Memminger Freiheitspreis 1525 (2016)[3] | ||
Erwin Kräutler, C.Pp.S., også kalt Dom Erwin, (født 12. juli 1939 i Koblach i Vorarlberg i Østerrike) er emeritert katolsk biskop i prelaturet Xingu, Brasils største katolske bispedømme etter arealet. Han var biskop der fra 1980 til 2015.
I 2010 ble han tildelt Right Livelihood Award for hans innsats for urbefolkningen i Amazonas-området.
Fra misjonær til Amazonas-biskop
[rediger | rediger kilde]Etter matura i 1958 trådte Erwin Kräutler inn i kongregasjonen Misjonærer av det dyrebare blod (Congregatio Missionariorum Pretiosissimi Sanguinis Domini Nostri Jesu Christi, forkortet CPPS). Han studerte filosofi og katolsk teologi ved Universitetet Salzburg. 1965 ble han presteviet og sendt som misjonær til nedre Xingu og Amazonas i Brasil.
Den 7. november 1980 utnevnte pave Johannes Paul II han som etterfølger til hans onkel Erich Kräutler som biskop i det 350.000 km² store prelaturet Xingu.
Fra 1983 til 1991 var Kräutler president til indianermisjonsrådet til den brasilianske bispekonferansen (CIMI). Det ble han på ny i 2006, etter den daværende presidenten biskop Gianfranco Masserdotti døde i et trafikkulykke.
Politisk forfølgelse
[rediger | rediger kilde]I 1983 deltok Kräutler i en solidaritetsaksjon med sukkerrørplantere og ble arrestert og slått av militærpolitiet. Den 16. oktober 1987 overlevde han et attentat med alvorlige skader mens passasjeren ble drept, da en varebil krasjet frontal i bilen hans. Gjerningsmannen og oppdragsgiveren ble dømt, men sistnevnte senere frikjent.
1995 ble hans medbror og medarbeider Hubert Mattle drept ved bispesete Altamira.
Etter drapet på miljøaktivisten og ordenssøster Dorothy Stang i 2005 fikk Erwin Kräutler flere drapstrusler, fordi han ville trekke bakmennene til domstolen. Han ble også truet for hans motstand mot demningsprosjektet Belo Monte og anmeldelse av innflytelsesrike personer i Altamira for seksuelt misbruk av barn og barneprostitusjon.[4]
Innsats for de fattige og Kirken
[rediger | rediger kilde]Kräutler tilhører den gruppen biskoper som står for «De fattiges opsjon». Han er overbevist om at sjelesorg blant urfolkene må gå sammen med bekjempelse av fattigdom.
I et intervju med østerriksk radio Ö1 rapporterte Kräutler at indianerne ved Amazonas blir trengt mer og mer tilbake, ofte med brutal vold. Som hyrde i Xingu er ser han det som sitt oppdrag å finne veien ut av lidelse og fattigdom. «Når jeg står på indianernes side, så står jeg selvfølgelig mot interessene til dem som vil utnytte dem.» Han understreket at frigjøringsteologien eksisterer så lenge det fins fattige. «Fattige fins til den siste dag. Hva betyr enn frigjøringsteologi? Gud er en frigjørende gud. Guds navn betyr 'Gud frigjør'. Gud helbreder, Gud er ikke fjernt, han er Gud med oss, Gud som stiger ned, som hører folkets rop og som frigjør det fra slaveriet. Det er frigjøringsteologiens budskap. Og det, tror jeg, kan ikke endres. Vi kan slett ikke lukke Bibelen.»
Det er urbefolkningen som ligger halvdød ved veikanten. Det trengs ikke bare transport til sykehuset, det er systemet som utgrenser, som fordeler med urett, som må settes spørsmålstegn ved.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Kardinal Gaetano de Lai (1853–1928) *1911
- Kardinal Raffaele Carlo Rossi (1876–1948) *1920
- Kardinal Amleto Giovanni Cicognani (1883–1973) *1933
- Erkebiskop Carmine Rocco (1912–1982) *1961
- Biskop Erwin Kräutler[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000028468, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id kräutler-erwin, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Preisträger 2016: Bischof Dr. Erwin Kräutler», besøkt 30. november 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ „Brasilien: Neue Morddrohungen gegen Bischof“[død lenke], Vatikanradioen, 24. mars 2008
- ^ www.catholic-hierarchy krautler, lest 14. desember 2021