Euceratocerus | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Euceratocerus LeConte, 1874 | |||
Populærnavn | |||
stripeborebiller[1] dødningeur, veggesmeder, mit | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Overfamilie | Bore- og hettebiller | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 4 | ||
Habitat: | terrestrisk, i død ved | ||
Utbredelse: | Nord-Amerika | ||
Inndelt i | |||
Euceratocerus er en slekt av små borebiller.
Små (3-4 millimeter), avlange, brun borebiller. Hodet erundet med ganske store, utstående fasettøyne. Antennene er 11-leddete, brunrøde, nesten så lange som kroppen, de tre ytterste leddene er forstørrede og danner en lang klubbe, ledd 3-8 har et utskudd slik at den midtre delen av antennen blir kamformet. Pronotum er rundet, dekkvingene jevnbrede med kraftige punktrader.
De fleste av borebillene lever utendørs og borer i død ved. De har mikroorganismer som hjelper dem å fordøye veden. En del arter har tilpasset seg å angripe bygningstømmer og møbler, og "markhull" i treverk stammer oftest fra disse billene. De er i stand til å angripe ganske tørt og hardt treverk. Disse artene liker gjerne å ha det varmt og man finner ofte at skadene er konsentrert til varme steder, for eksempel langs varmtvannsrør. Hos noen arter kommuniserer billene ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene de lever i. Dette gir en hørbar tikking og har gitt opphav til navn som dødningeur og veggesmeder.
Artene er utbredt i det sørøstlige Nord-Amerika.