Eugen Kogon | |||
---|---|---|---|
Født | 2. feb. 1903[1][2][3][4] München[5] | ||
Død | 24. des. 1987[2][3][4][6] (84 år) Königstein im Taunus | ||
Beskjeftigelse | Journalist, moderne historiker, sosiolog, skribent, universitetslærer, politiker | ||
Barn | Michael Kogon | ||
Parti | Christlich Demokratische Union | ||
Nasjonalitet | Tyskland Østerrike[7] | ||
Medlem av | Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung | ||
Utmerkelser | Wilhelm Leuschner-medaljen (1968) Buber-Rosenzweig-medaljen (1980) Johann-Heinrich-Merck-Ehrung (1960) | ||
Eugen Kogon (født 2. februar 1903 i München, død 24. desember 1987 i Königstein im Taunus) var en tysk publisist, sosiolog og statsviter. Hans kristelig-motiverte motstand mot nasjonalsosialismen, førte til at han flere ganger ble internert i Buchenwald konsentrasjonsleir, siste gang fra 1939 til 1945. Kogon ble særlig kjent for sitt verk Der SS-Staat (SS-staten, de tyske konsentrasjonsleirenes system), som i 1946 ble solgt i mer en en halv million eksemplarer i Tyskland. Han avga vitneforklaring i legeprosessen, i Nürnberg.[8]
Kogon regnes blant «de intellektuelle fedre» til Forbundsrepublikken Tyskland. Han argumenterte for demokratiet og en kristelig sosialisme som gikk langt videre enn den sosiale markedsøkonomi. Han kjempet også for europeisk integrasjon, som etter hans oppfatning var den eneste måten å skape fred mellom de europeiske nasjonene på.[9]
Kogon ble født av russiske foreldre, moren var jødisk, men han vokste opp hos en pleiefamilie og tilbrakte ungdomstiden i kloster. I dominikaner- og benediktinerklostrene lærte han å se på samfunnet som et organisk og solidarisk system. Han studerte nasjonaløkonomi og sosiologi i München, Firenze og Wien. I 1927 tok han doktograd i filosofi i Wien, med et arbeid om fascismen og den korporative stat. I 1934 ble han redaktør av en kristelig fagforeningsavis.[8][10][11]
Kogons motstandskamp mot nasjonalsosialisme førte til at han mellom 1936 og 1938 ble arrestert en rekke ganger. Fra 1939 til slutten på andre verdenskrig var han internert i Buchenwald konsentrasjonsleir, og ble i 1945 befridd derfra av amerikanske tropper. I leiren hadde hans politiske syn dreid seg mot en frihetlig, kristelig og ansvarlig sosialisme. Han vitnet senere under den såkalte legeprosessen, som var en del av Nürnbergprosessene.[8][10][11]
I 1945 var Kogon blant stifterne av CDU Frankfurt. Han utga sammen med Walter Dirks Frankfurt-heftet (Frankfurter Hefte), et venstrekatolsk tidsskrift for kultur og politikk. Han var fra 1949 til 1953 president i Tysklands-avdelingen av Unionen av europeiske føderalister og fra 1951 til 1968 professor i statsvitenskap ved Darmstadt tekniske universitet. Han var i 1967 leder av Deutsche Vereinigung für politische Wissenschaften. Han var fra 1950 medlem av Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung.[10][12]
Eugen Kogon-prisen blir utdelt til «de som føler seg forpliktet av grunnverdiene til det levende demokratiet, vier sitt liv til dette og som kan fremvise resultater av samfunnsmessig betydning».[13]