Ansgar Eugène Olaussen | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 27. des. 1887[1]![]() Tønsberg | ||
Død | 22. jan. 1962[2]![]() | ||
Beskjeftigelse | Politiker, redaktør ![]() | ||
Embete |
| ||
Parti | Arbeiderpartiet Norges Kommunistiske Parti (1923–1927) Høyre Nasjonal Samling | ||
Nasjonalitet | Norsk | ||
Medlem av | Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund Norges Kommunistiske Ungdomsforbund Fedrelandslaget (1928–)[3] |
Ansgar Eugène Olaussen (1887–1962) var en norsk politiker som var medlem i Arbeiderpartiet, Norges Kommunistiske Parti og Høyre, før han endte i Nasjonal Samling.
Ansgar Eugène Olaussen var sønn av Hannibal Olaussen (1848–1916) og Bella Sophie Johansen (1852–1918).[4] Faren hadde innvandret fra Tanum i Sverige og var bokbinder av yrke, likesom Eugènes storesøster Anna Catharina. Familien bodde senere i Moss.[5] Eugène Olaussen havnet senere i Hokksund.[4]
Han startet i arbeidslivet som 13-åring, og etter noen år som arbeider lærte han seg typografi.[4] Han gikk i lære i aviser som Moss Avis og Jarlsberg.[6]
Olaussen var medlem av ledelsen i Norges socialdemokratiske Ungdomsforbund, senere Norges Kommunistiske Ungdomsforbund fra 1907 til 1924 og redaktør av forbundets avis Klassekampen fra 1911 til 1921.
I forbindelse med partikampene var han blant dem som var mest lojale overfor Komintern og ble derfor regnet til venstrefløyen. Mellom 1922 og 1924 var han stortingsrepresentant fra Buskerud, og fikk i den forbindelse kritikk fra Komintern for sin og gruppas kriseprogram, som innebar en politikk for å lindre følgene av den rådende politikken innenfor et kapitalistisk rammeverk.
Sammen med andre representanter for denne politikken gikk han like fullt med NKP i forbindelse med splittelsen i 1923, selv om han i det lengste advarte mot splittelse.
Han var i 1923-1924 NKUs representant i NKPs sentralstyre og i 1924 redaktør for det teoretiske tidsskriftet Proletaren.
Olaussen gled snart mer i bakgrunnen i partiet, og forlot marxismen og NKP i 1927.
Han gikk deretter over til Fedrelandslaget og Høyre etter å ha vurdert og forkastet ideen om å gå tilbake til Arbeiderpartiet. Han var imidlertid ingen prominent personlighet i sitt nye, politiske selskap. I forbindelse med sin nyvunne motstand mot arbeiderbevegelsen og dens vesen ble han påvirket av nasjonalistiske ideer, og særlig av Fridtjof Nansen.
Han beveget seg etter dette i retning nazismen, og fra 1940 jobbet han nært opp mot Nasjonal Samling, selv om han ble nektet medlemskap, trolig grunnet sitt nå ganske anstrengte forhold til alkohol. Han skrev hyppig i partiets publikasjoner. Han var imidlertid blant dem som i størst grad forsøke å gi nasjonalsosialismen en sosialistisk karakter.
I 1945 ferdigstilte han sin biografi, Fra Kreml til Youngstorget. Utgivelsen på den nazistiske Kamban forlag ble imidlertid stoppet i forbindelse med okkupasjonsmaktens nederlag.
Eugene Olaussen ble i 1947 dømt for landssvik.[7]