Evabritt Strandberg | |||
---|---|---|---|
Født | 7. apr. 1943[1][2] (81 år) Stockholm[3] | ||
Beskjeftigelse | Sanger, skuespiller | ||
Ektefelle | Lars-Erik Berenett (1971–1976) Olle Ljungberg (1984–1985) | ||
Partner(e) | Sven Wollter (1966–1970) Christer Wickman (1987–2000) (avslutningsårsak: partners død) | ||
Søsken | Charlott Strandberg | ||
Barn | Matti Berenett | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Utmerkelser | Cornelis Vreeswijk-stipendet (1995) |
Evabritt Strandberg (født 7. april 1943[4] i Stockholm) er en svensk sanger og skuespiller. Hun er halvsøster til Charlott Strandberg og barnebarn til operasangeren Olle Strandberg. Hun har vært gift med Sven Wollter (de har datteren Lina Wollter)[5] og Lars-Erik Berenett (de har sønnen Matti Berenett).
Evabritt Strandberg ville bli veterinær men hadde ikke bra karakterer i matematikk, fysikk og kjemi, og da ville hun i stedet arbeide med teater; hun studerte ved Dramatens elevskola 1962–1965.
Strandberg arbeidet ved Dramaten 1965–1967 og ved Riksteatern 1967–1968. 1968–1983 arbeidet hun ved Göteborgs stadsteater.
Som sanger publiserte Strandberg sin LP En sång ett vapen i 1965. Hun har tolket sanger av Jacques Brel, Édith Piaf, Lars Forssell og Cornelis Vreeswijk. I 1995 fikk hun Cornelis Vreeswijk-stipendet med motivet "En sångkonst av stor bärighet och styrka, rå och sovrad intensitet som kongenialt gestaltar tillvarons gläde och sorg, en formulering som även kan räcka hennes skådespeleri".[6]
Evabritt Strandberg fikk sitt gjennombrudd i Bo Widerbergs film Kärlek i 1965, som hun fikk Chaplinprisen for. Oppmerksomheten hun da fikk, ledet til internajonale filmtilbud, som hun dog takket nei til. I slutten av 1960-tallet ffulgte flere filmroller, blant annet i Jan Halldoffs Myten, Jean-Luc Godards Maskulinum-Femininum i 1966 og Stig Björkmans Jag älskar, du älskar i 1968.
Hun har deretter spilt som freelanser på forskjellige scener. Hun har spilt flere roller i Brel på Göta Lejon i 1983, A Star Is Torn (1985), rollen som Zarah Leander i musicalen Zarah på Intiman i 1987 og Madam Flod i Hemsöborna på Fjäderholmarnas friluftsteater 2002 og senere igjen i Brel på Vasateatern (2007).
Evabritt Strandberg spilte i 2003 mot Eva Rydberg og Siw Carlsson i komedien Änglar med glorian på sné i Malmö. Samme år spilte hun rektor i musicalen Fame, som var en samproduksjon mellom Göteborgsoperan og Skaraborgs Länsteater. 2006 gjorde hun sin debut som regissør med stykket LisaLouise på Borås Stadsteater. På samme teater spilte hon fru Markurell i Hjalmar Bergmans klassiker Markurells i Wadköping.
Strandbergs filmroller har vært relativt få. I The Quiet Roar fra 2013 spelade hun dog hovedrollen. Hun har også bidratt som stemmeskuespiller i en del tegnefilmer, der sjøheksa Ursula er den mest fremtredende.
Evabritt Strandberg har også gjort seg kjent som visesanger. Hun ga ut et album allerede 1965. Det var LP:n En sång ett vapen. Hun har ofte tolket Jacques Brel, Édith Piaf, Lars Forssell og Cornelis Vreeswijk. I 1995 ble hun tildelt Cornelis Vreeswijk-stipendet, med motiveringen: "En sångkonst av stor bärighet och styrka, rå och sovrad intensitet som kongenialt gestaltar tillvarons glädje och sorg, en formulering som även kan täcka hennes skådespeleri".
Filmografi
TV-produksjoner