Evodinus | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Evodinus LeConte, 1850 | |||
Synonymi | |||
Evodinellus Plavilstshikov, 1915, Brachytodes Planet, 1924 | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Familie | Trebukker | ||
Underfamilie | Blomsterbukker | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 4 | ||
Habitat: | terrestrisk, larvene under barken på døde trær | ||
Utbredelse: | Holarktisk | ||
Inndelt i | |||
Evodinus er en slekt av biller som tilhører gruppen blomsterbukker i familien trebukker (Cerambycidae). Larvene lever under barken på døde trær.
Middelsstore (10-20 millimeter), noe brede, blanke, brunsvarte trebukker, dekkvingene gulaktige med svarte tegninger. Hodet og pronotum er mye smalere enn dekkvingene, som har markerte, utstående "skuldre". Antennene er tynne, omtrent så lange som kroppen. Pronotum er avrundet sekskantet, tydelig lengre enn bredt, med en kraftig, butt tann midt på hver sidekant. Dekkvingene er avsmalnende bakover med markerte "skuldre", gule med variable, svarte tegninger. Beina er middels lange og slanke.
De fleste av artene har larver som utvikler seg under barken på nylig døde trær. Fordi utviklingstiden gjerne er forholdsvis kort kan de også gjøre seg nytte av nyfelt tømmer. De voksne billene er livlige dyr som løper raskt og gjerne flyr i solskinn om våren. De besøker av og til blomster. Når billene blir forstyrret, strekker de forkroppen skrått oppover, de kan da virke nesten aggressive, men er helt harmløse for mennesker.
Slekten er vidt utbredt i Europa, det nordlige Asia og Nord-Amerika.