Francesco Saverio de Zelada | |||
---|---|---|---|
Født | 27. aug. 1717[1][2][3] Roma (Kirkestaten) | ||
Død | 19. des. 1801[1][2][3] (84 år) Roma (Kirkestaten) | ||
Beskjeftigelse | Diplomat, bibliotekar, katolsk prest (1740–), katolsk biskop (1766–) | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | La Sapienza | ||
Nasjonalitet | Spania | ||
Gravlagt | San Martino ai Monti | ||
Francesco Saverio de Zelada (født 27. august 1717 i Roma, død 19. desember 1801 samme sted) var en kardinal i den katolske kirke.
Han var barn av en spansk familie som bestemte ham for en karriere som byråkrat og diplomat i den romerske kurie. Hans far, Juan de Zelada, kom fra Murcia, og moren, Manuela Rodríguez, fra en adelsslekt i Oviedo. Han studerte sivil og kirkelig rett ved La Sapienza.
Han ble presteviet 23. oktober 1740, og i 1742 var han i arbeide i Den apostoliske signatura. I mars 1760 ble han auditor ved Den romerske rota.
Den 23. desember 1766 ble han utnevnt til titulærerkebiskop av Petra; bispevielsen den 28. desember 1766 i Quirinalpalassets kapell foretok pave Klemens XIII personlig, med kurieerkebiskopene Scipione Borghese og Ignazio Reali.
I konsistoriet 19. april 1773 kreerte pave Klemens XIV ham til kardinalprest til San Martino ai Monti. I 1793 byttet han tittelkirke til Santa Prassede. Han forfattet bullen Dominus ac Redemptor av 21. juli 1773, som opphevet jesuittordenen.
Hans karriere toppet seg med pave Pius VI utnevnelse av ham til statssekretær (1789–1796). Etter Pius' død deltok han på konklavet 1799-1800, som valgte pave Pius VII. Som den hellige romerske kirkes bibliotekar (15. desember 1779 til sin død) markerte han seg ikke for noen stor religiøs iver,[4] men han var en stor samler av bøker, mynter, medaljer og andre kunstverker. Han installerte et observatorium i Collegio Romano.
Han ble begravet i kirken San Martino ai Monti. Hans trykte bøker kom til Vatikanbiblioteket, mens hans manuskripter, sent til sikker oppbevaring tidligere til Spania, kom til kapitularbiblioteket i Toledo, ved katedralen der.[5] Hans samling av anatomiske modeller hadde han testamentert til Ospedale di Santo Spirito.
Hans episkopalgenealogi er: