Frank Gardiner Wisner
| Frank Gardiner Wisner | |||
|---|---|---|---|
| Født | Frank Gardiner Wisner 23. juni 1909  Laurel (Mississippi, USA) | ||
| Død | 29. okt. 1965 (56 år) | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, offiser, advokat | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | University of Virginia School of Law Woodberry Forest School | ||
| Ektefelle | Mary Knowles | ||
| Barn | Frank G. Wisner | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Æresgravlunden i Arlington (1965)[1] | ||
Frank Gardiner Wisner (født 23. juni 1909 i Laurel i Mississippi i USA; død 29. oktober 1965) var en ledende amerikansk etterretningsmedarbeider og advokat.
Wisner ble utdannet ved University of Virginia, der han tok både B.A. og LL.B.-gradene.[2]
Under annen verdenskrig arbeidet Wisner for Office of Strategic Services (OSS), som var USAs daværende etterretningsorganisasjon. I mars 1945 kom Wisner til Wiesbaden i Tyskland og var der til 1946 OSS-forbindelsesmann til Organisation Gehlen, som i 1956 ble til kjernen av den nye vesttyske etterretningstjeneste.
Etter opprettelsen av Central Intelligence Agency (CIA) ledet han først avdelingen for hemmelige utenlandsoperasjoner. Wisner hadde overordnet tilsyn med etableringer av alle stay-behind-nettverk i Øst- og Vest-Europa.[3]
Den 23. august 1951 etterfulgte Wisner Allen W. Dulles og ble CIAs annen Deputy Director of Plans, og ledet Directorate of Plans, med Richard Helms som operasjonssjef. Denne avdelingen kontrollerte om lag 75% av CIAs budsjell og benyttet ca 60% av alt det CIA hadde av personell. I denne stillingen var han sentral for støtten av pro-amerikanske krefter som styrtet Mohammed Mossadegh i Iran i 1953 og Jacobo Arbenz Guzmán i Guatemala i 1954.[4]
J. Edgar Hoover og senator McCarthy lyktes i 1953 å presse CIA-direktør Allen W. Dulles til å si opp en av nøkkelpersonene i sin stab, Carmel Offie, mot Wisners innvendinger.[5]
Wisner samarbeidet tett med Kim Philby, den britiske agent som viste seg å spionere for Sovjetunionen.
Wisner var også sterkt involvert i å få startet Lockheed U-2 utviklingsprogrammet som ble ledet av Richard M. Bissell Jr.[2]
I 1958 var Wisner involvert i et feilslått forsøk på å styrte den indonesiske president Sukarno.
Etter flere måneders behandling for «psykotisk mani» ble han sendt til London for å lede den stedlige CIA-stasjonen (til 1962).[6]
Han sluttet i CIA i 1962 og begikk selvmord i 1965.[7]
Frank Gardiner Wisner senior er far til den amerikanske diplomat Frank George Wisner.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Tim Weiner: CIA: Die ganze Geschichte. S. Fischer Verlag, Frankfurt am Main 2008, ISBN 978-3-10-091070-7
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ ancexplorer.army.mil[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Athan Theoharis, Richard Immerman, Loch Johnson, Kathryn Olmsted, and John Prados, "The Central Intelligence Agency: Security Under Scrutiny", Westport, Conn.: Greenwood Press, 2006. ISBN 0-313-33282-7 doi:10.1336/0313332827
- ^ Ganser, Daniele: NATO's Secret Armies: Operation GLADIO and Terrorism in Western Europe (2005) p.55 ff.
- ^ Operation PBSUCCESS: The United States and Guatemala, 1952–1954 Arkivert 19. januar 2017 hos Wayback Machine., CIA History Staff document by Nicholas Cullather, 1994. Excerpt
- ^ Will Brownell and Richard N. Billings, So Close to Greatness: A Biography of William C. Bullitt (NY: Macmillan Publishing, 1987), 298
- ^ Tim Weiner 2008, Seiten 214, 355
- ^ Evan Thomas (1995). The Very Best Men: The Early Years of the CIA. s. 320.