Franz Rudolf Bornewasser

Franz Rudolf Bornewasser
Født12. mars 1866Rediger på Wikidata
Radevormwald
Død20. des. 1951Rediger på Wikidata (85 år)
Trier
BeskjeftigelseTeolog, universitetslærer, katolsk prest (1894–), katolsk biskop (1921–) Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetTyskland
Medlem avK. D. St. V. Ripuaria Bonn
Franz Rudolf Bornewasser på Commons
Den nyordinerte biskop av Munster Clemens August Graf von Galen med kardinal Karl Joseph Schulte, biskop Rudolf Bornewasser av Trier og biskop Wilhelm Berning av Osnabrück i prosesjon i 1933.

Franz Rudolf Bornewasser (født 12. mars 1866 i Radevormwald i provinsen Rhinland i kongedømmet Preussen; død 20. desember 1951 i Trier i Vest-Tyskland) var en katolsk prelat som var biskop av Trier under Det tredje rikes tid og den tidlige etterkrigstiden.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Franz Rudolf Bornewasser var sønn av en musikklærer, kjøpmann og gjestgiver. Etter skolegang på progymnasium i Wipperfürth og det humanistiske gymnasium i Neuß studerte han i Marburg og Bonn (rettsvitenskap), deretter studerte han teologi i Bonn og Köln.

Prest

[rediger | rediger kilde]

I 1894 ble han prestevviet. Han virket som domvikar i Kølnerdomen. Fra 1899 til 1909 var han dsirektør for Gregoriushaus i Aachen, den senere Katholische Hochschule für Kirchenmusik St. Gregorius. Tidlig i 1921 ble han Stiftspropst.

Hjelpebiskop i Köln

[rediger | rediger kilde]

Den 23. april 1921 utnevnte pave Pius XI ham til titulærbiskop av Bida og til hjelpebiskop i Köln. Han ble bispeviet den 29. mai 1921 av erkebiskopen av Köln, Karl Joseph Schulte. Medkonsekrerende var hjelpebiskopene Peter Joseph Lausberg (Köln) og Johannes Scheifes (Münster).

Biskop av Trier

[rediger | rediger kilde]

Den 27. februar 1922 ble Bornewasser biskop av Trier.

Etter Første verdenskrig var «Saarbekkenområdet» (Saarområdet) på grunn av Versaillestraktaten i 1919 blitt avskilt fra Tyskland. I 1920 ble det med et mandat fra Folkeforbundet satt for en femtenårsperiode under fransk administrasjon. Deretter skulle dets skjebne bli avgjort ved folkeavstemning.

Bornewasser var da blitt biskop av Trier som omfattet størstedelen av Saarområdet. Nazipartiet (NSDAP) var ved makt i Tyskland, og ivret for at området skulle tilbakeføres til Tyskland. Friedrich Grimm, medlem av NSDAP-fraksjonen av Riksdagen, var en av dem som drev kampanje for dette. I 1934 fikk han publisert sin 135 siders bok: Frankreich an der Saar: Der Kampf um die Saar im Lichte der historischen französischen Rheinpolitik. NSDAP overlot 6000 eksemplarer av boken til den katolske kirke for utdeling Grimm hadde klart å overtale biskop Bornewasser til at dette kunne skje i Triers saarlandsmenigheter.[1] Grimm selv hadde fått innreiseforbus til Saarområdet der de franske myndigheter ikke tolererte hans agitasjon. Etter folkeavstemningen tilhørte Saarområdet fra 1. mars 1935 igjen uinnskrentet Tyskland.

Minnestavle i Radewormwald.

I 1941 fordømte biskopen av Münster, Clemens August von Galen, offentlig nazistenes eutanasiprogram i en preken (offentlig), og telegrammerte teksten til Hitler. Biskop Franz Bornewasser sendte også protester til Hitler, skjønt ikke offentlig.[2] Men Bornewasser var ikke desto mindre tydelig i offentligheten: Den 14. september 1941 havnet han i en konflikt med nasjonalsosialistene etter at han under en preken over temaet «Det femte bud: Du skal ikke slå ihjel» hadde vist til og gått til angrep på makkthavernes Euthanasie-politikk med avliving av psykisk syke og handicappede i Aktion T4.

Samtidsvitner fortalte konsistent at biskop Bornewasser benyttet sin til det ytre nøytrale goldning til nasjonalsosialistene til å lettere kunne hjelpe jøder på flukt. Etter Machtergreifung i 1933 til hans flukt i 1938 til Nederland hadde han gode kontakter med Triers overrabbiner Adolf Altmann.[3]

Den 4. januar 1944 gav pave Pius XII Bornewasser personlig tittel som erkebiskop.

Dokumenter utarbeidet av den amerikanske etterretningsorganisasjonen Office of Strategic Services (OSS), og benyttet i bevisførsel under Nürnbergprosessene, viser at nazistene var tilbakeholdne til drap av kirkeledere, for ikke å skape martyrer. Katolske ledere ble ofte stilt overfor vold eller ble truen med vold, i særdeleshet fra SA, SS eller Hitler-Jugend. En rekke av sisse hendelsene ble nevnt av OSS, blant dem to angrep på biskop Bornewasser av Trier.[4]

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • (de) Friedrich Wilhelm Bautz: «Franz Rudolf Bornewasser» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 1, Hamm 1975, sp. 705.
  • Reichshandbuch der deutschen Gesellschaft – Das Handbuch der Persönlichkeiten in Wort und Bild. Erster Band, Deutscher Wirtschaftsverlag, Berlin 1930, ISBN 3-598-30664-4
  • (de) Eduard Hegel: «Bornewasser, Franz Rudolph.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 2, Duncker & Humblot, Berlin 1955, ISBN 3-428-00183-4, s. 470 (digitalisering).
  • Michael Müller: Zum Verhältnis von Kirche und Besatzung. Erzbischof Bornewasser in Trier und die Franzosen nach dem Zweiten Weltkrieg. In: Peter Hüttenberger, Hansgeorg Molitor (utg.): Franzosen und Deutsche am Rhein. 1789 – 1918 – 1945. Klartext-Verlag, Essen 1989, S. 297–308.
  • Martin Persch, Michael Embach (utg.): Die Bischöfe von Trier seit 1802. Festgabe für Bischof Dr. Hermann Josef Spital zum 70. Geburtstag am 31. Dezember 1995. Im Auftrag des Bischöflichen Generalvikariates herausgegeben von Martin Persch und Michael Embach. Paulinus Verlag, Trier 1996 (= Veröffentlichungen des Bistumsarchivs Trier, Bd. 30).
  • Alois Heck: Das Missionshaus St. Wendel unter der NS-Herrschaft, in 100 Jahre Missionshaus St. Wendel. 1898–1998, Bd. 2, Nettetal 2000
  • Peter Brommer: Quellen zur Geschichte von Rheinland-Pfalz während der französischen Besatzung. März 1945 bis August 1949, Mainz 1985
  • Jaqueline Plum: Französische Kulturpolitik in Deutschland 1945–1955. Dissertation Bonn 2005,

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Grimm: Mit offenem Visier. 1961 S. 165f
  2. ^ Theodore S. Hamerow; On the Road to the Wolf's Lair - German Resistance to Hitler; Belknap Press of Harvard University Press; 1997; ISBN 0-674-63680-5; s. 289-90
  3. ^ Altmann ble senere tatt av nazistene, og døde i 1944 med kone og to barn i konsentrasjonsleiren Auschwitz
  4. ^ The Nazi Master Plan: Annex 4
  5. ^ born, lest 14. februar 2022