Frederick William Faber | |||
---|---|---|---|
Født | 28. juni 1814[1][2][3][4] Calverley | ||
Død | 26. sep. 1863 (49 år) London[5] | ||
Beskjeftigelse | Teolog, lyriker, hagiograf, salmedikter, katolsk prest, skribent | ||
Utdannet ved | Harrow School University College (1834–)[5] Balliol College (1832–)[5] | ||
Far | Thomas Henry Faber[6] | ||
Mor | Betty Atkinson[6] | ||
Søsken | Francis Atkinson Faber[6] | ||
Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
Frederick William Faber (født 28. juni 1814 i Calverley i Yorkshire, død 26. september 1863 i London) var en britisk salmedikter og teolog, først i den anglikanske kirken, men senere i den katolske kirke. Han etterlot seg et stort antall fremfor alt teologiske og asketiske skrifter.
Frederick William Fabers bestefar, Thomas Faber, var anglikansk sogneprest. Hans far arbeidet som sekretær for den lokale anglikanske biskop.[7]
Faber gikk på skole i Bishop Auckland en kort periode, men mesteparten av barndommen tilbrakte han i Westmorland. Senere gikk han på Harrow School og Balliol College i Oxford. I 1835 fikk han stipent til University College i Oxford. I 1836 vant han Newdigate Prize for et dikt han skrev om St. Johannes riddere, et dikt som ble rost av John Keble. Blant Fabers benner på universitetet var Arthur Penrhyn Stanley og Roundell Palmer.
I januar 1837 ble han valgt til Fellow i National Scholars Foundation. Han hadde da oppgitt sin barndoms kalvinistisk pregede anglikanisme og blitt en entusiastisk tilhenger av John Henry Newman. I 1841 dro han på en rundtur på det europeiske kontinentet, og da han kom tilbake til England gav han ut boken Sights and Thoughts in Foreign Churches and among Foreign Peoples (London, 1842), dedisert til vennen William Wordsworth.
I 1843 tok han han en stilling som prest i Elton i Huntingdonshire. Det var en sterk tilstedeværelse av metodister i prestegjeldet, og disse stilte opp i store nummer i kirken hans hver søndag og forsøkte å gjøre narr av hans katolsk pregede lære. Få var overrasket da han i november 1845 forlot Elton og Den anglikanske kirke og konverterte til den katolske.
Han grunnla en religiøs orden ved Cotton Hall, kjent som St Wilfrid's eller Wilfridians[8] Denne slo seg etterhvert sammen med Oratory of St Philip Neri, med John Henry Newman som superior. In 1849, ble en gren av ordenen etablert i London. Først i King William Street, og senere i Brompton (Brompton Oratory). Faber var selv leder her fram til sin død. Til tross for sin svake helse gjorde han en stor mengde arbeid i disse årene, og publiserte blant annet flere teologiske verker, blant disse Oratorian Lives of the Saints.
Blant hans best kjente salmer er
I Norsk Salmebok, Salmer 1997 og Norsk salmebok 2013 er han representert med en salme i hver salmebok. Faber var tilhenger av menighetssang i gudstjenestene, og skrev i en tid der de engelske katolikkene ikke likte å synge protestantiske salmer. Faber tilpasset derfor sine salmer slik at både katolikker og protestanter i dag bruker dem.[9]
I tillegg til pamfletter og oversettelser gav Faber ut flere verker