Gabriel Montalvo Higuera

Gabriel Montalvo Higuera
Født28. aug. 1930Rediger på Wikidata
Bogotá
Død2. aug. 2006Rediger på Wikidata (75 år)
Roma
BeskjeftigelseKatolsk prest (1953–), katolsk biskop (1974–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Titulær erkebiskop (1974–2006)
  • apostolic Nuncio to Nicaragua (1974–1980)
  • Apostolic Nuncio to Honduras (1974–1980)
  • Apostolic Pro-Nuncio (Apostolic Nunciature to Algeria, 1980–1986)
  • Apostolic Pro-Nuncio (Apostolic Nunciature to Tunisia, 1980–1986)
  • Apostolisk delegat (Libya, 1980–1986)
  • Apostolic Pro-Nuncio (Apostolic Nunciature to Yugoslavia, 1986–1996)
  • apostolic nuncio to Belarus (Apostolic Nunciature to Belarus, 1993–1994)
  • president (Det pavelige diplomatakademi, 1993–1998)
  • Nuncio to the United States (Apostolic Nunciature to the United States, 1998–2005) Rediger på Wikidata
Utdannet vedPontificia Ecclesiastica Academia
Major Seminary of Bogotá
NasjonalitetColombia

Gabriel Montalvo Higuera (født 27. januar 1930 i Bogotá i Colombia; død 2. august 2006 i Roma) var en colombiansk katolsk erkebiskop og diplomat for Den hellige stol.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Prest

[rediger | rediger kilde]

Etter sine studier i katolsk teologi ble Gabriel Montalvo Higuera presteviet den 18. januar 1953.

Aom forberedelsene på en diplomatisk karriere i det pavelige diplomati tok han eksamen ved Det pavelige diplomatiske akademi i 1954.[1]

Han ble postert til forskjellige pavelige representasjoner, til Bolivia, Argentina og til El Salvador. Han ble deretter postert i Statssekreteriatet i Vatikanet og arbeidet der med relasjonene til Østblokken.[2]

Pavelig nuntius, titulærerkebiskop

[rediger | rediger kilde]

Pave Paul VI utnevnte ham den 14. juni 1974 til titulærerkebiskop av Celene og til apostolisk nuntius til Honduras og Nicaragua. Paven bispeviet ham personlig den 30. juni samme år; medkonsekratorer var kurieerkebiskopene Giovanni Benelli og Duraisamy Simon Lourdusamy.

I desember samme år, etter at sandinista-opprørere i Nicaragua hadde kidnappet en rekke gisler, var erkebiskop Montalvo en av dem som ledsaget kidnapperne på deres flyvning til Havana for å sikre at de kom helskinnet frem.[2] Krisen begynte med at bevæpnede sandinister som kjenpet mot president Anastasio Somoza hadde skutt seg inn til et juleselskap i Managua til ære for den amerikanske ambassadør Turner B. Shelton. Shelton hadde forlatt selskapet da, men inntrengerne drepre fire personer of tok et drøyt dusin regjeringspolitikere til fange, deriblant Nicaraguas utenriksminister og landets ambassadør til USA. Sandinistene krevde løslatelser av ppolitiske fanger, én million amerikanske dollar, og fritt leide til Cuba. Somoza godtok betingelsene.

Nuntius til Algerie og Tunisia, delegat til Libya

[rediger | rediger kilde]

Den 18. mars 1980 utnevnte pave Johannes Paul II ham til apostolisk pro-nuntius til Algerie og Tunisia, og apostolisk delegat til Libya.

Han ble tilbakekalt til Roma for å hjelpe til med Vatikanets vellykkede megling i disputten mellom Chile og Argentina om Beaglekanalen[2]

Nuntius til Jugoslavia

[rediger | rediger kilde]

Han ble apostolisk pro-nuntius til Jugoslavia den 12. juni 1986.

Nuntius til Belarus, rektor for Vatikanets diplomatskole

[rediger | rediger kilde]

Den 17. april 1993 ble han i tillegg apostolisk nuntius til Belarus.[3] Fra den 29. april 1993 til den 7. desember 1998 var han dessuten president for Det pavelige diplomatakademi i Roma.

Nuntius til USA

[rediger | rediger kilde]

Hans siste utestasjonering var som apostolisk nuntius til USA og samtidig premanent obeservator til Organisasjonen av amerikanske stater. I 2000 viderresendte Montalvo prompte til Statssekreteriatet et brev som rapporterte om rykter om upassende oppførsel overfor presetesenter av erkebiskop Theodore McCarrick. Da brevets forfatter først hadde nølt med å feste sin fortelling på papir, i frykt for repressalier dersom McCarrick noensinne fikk se det, insisterte Montalvo at han mått skrive: «What do you think we are, fools? Send the letter.»[3][4] Den 6. desember 2005 informerte Paul Bootkoski, da biskop av Metuchen i New Jersey, Montalvo om tre klagemål om upassende seksuell adferd fra erkebiskop McCarricks side, først telefonisk, og så skriftlig. To ble fremført av tidligere prester; den treje var rykter som ble videreformidlet av noen som ikke selv festet lit til ryktet.[5]

Erkebiskop Montalvo, da en syk mann, ble emeritert den 17. desember 2005.

Erkebiskop Montalvo døde den 2. august 2006 i Roma av lungekreft, som han allerede før sin emeritering hadde slitt med.

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Pontificia Accademia Ecclesiastica, Ex-alunni 1950 – 1999» (på italiensk). Pontifical Ecclesiastical Academy. Besøkt 19. juli 2019. 
  2. ^ a b c Bernstein, Adam (4. august 2006). «Gabriel Montalvo; Archbishop, Vatican Envoy to U.S.». Washington Post. 
  3. ^ a b Harris, Elise (22. september 2018). «Colombian prelate opened door to first McCarrick complaint». Crux. Arkivert fra originalen 17. juli 2019. Besøkt 3. september 2022. «He was the man who, in 2000, urged Father Boniface Ramsey, a New York pastor and whistleblower in the case of ex-Cardinal Theodore McCarrick, to come forward with his concerns about the prelate’s conduct with seminarians.» 
  4. ^ Duncan, Robert; Esteves, Junno (7. september 2018). «Letter confirms Vatican officials knew of McCarrick allegations in 2000». Catholic News Service. Arkivert fra originalen 3. september 2022. Besøkt 3. september 2022. 
  5. ^ Bunderson, Carl (5. september 2018). «Bootkoski claims at odds with NY Times McCarrick abuse report». Catholic News Agency. 
  6. ^ www.catholic-hierarchy.org monh, lest 3. september 2022