Gaetano De Sanctis | |||
---|---|---|---|
Født | 15. okt. 1870[1][2] Roma[3] | ||
Død | 9. apr. 1957[1][2][4] (86 år) Roma[3] | ||
Beskjeftigelse | Oldtidshistoriker, politiker, universitetslærer, arkeolog, historiker | ||
Embete | |||
Utdannet ved | La Sapienza | ||
Nasjonalitet | Italia (1946–1957) Kongedømmet Italia (1870–1946) | ||
Medlem av | 7 oppføringer
Det østerrikske vitenskapsakademiet
Accademia Nazionale dei Lincei Bayerische Akademie der Wissenschaften Mainz vitenskaps- og litteraturakademi Det rumenske akademi Accademia delle Scienze di Torino (1903–)[3] Académie des inscriptions et belles-lettres (1953–1957) (foreign member of Académie des Inscriptions et Belles-Lettres)[5] | ||
Utmerkelser | Serena Medal (1937) Æresdoktor ved Sorbonne (1935)[6] | ||
Arbeidssted | La Sapienza Universitetet i Torino | ||
Fagfelt | Antikkens Hellas' historie, historie[7] | ||
Gaetano De Sanctis (født 15. oktober 1870 i Roma, død 9. april 1957 i samme by) var en italiensk historiker.
De Sanctis studerte antikkens historie under den tyske historikeren Karl Julius Beloch. I 1900 ble han ekstraordinær professor ved universitetet i Torino. Etter læreren Belochs død i 1929 ble han professor ved universitetet i Roma. Alt i 1931 ble han tvunget til å gå av, fordi han nektet å avlegge fascistenes troskapsed. Etter fascismens fall fikk han stillingen tilbake, og i 1950 ble han utnevnt til senator på livstid.