Gamlehaugen
| Gamlehaugen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Beliggenhet | |||
| Land | Norge | ||
| Område | Fana | ||
| Sted | Bergen | ||
| Historiske fakta | |||
| Arkitekt | Jens Zetlitz Monrad Kielland | ||
| Etablert | 1900 | ||
| Kart | |||
 Gamlehaugen 60°20′34″N 5°20′11″Ø | |||
Gamlehaugen er den offisielle kongeboligen i Bergen. Bygget ligger i et parkanlegg på Paradis, like ved Nordåsvannet i Fana bydel.
Lyststedet Gamlehaugen
[rediger | rediger kilde]I middelalderen og fram til svartedauden var det gårdsdrift knyttet til stedet hvor Gamlehaugen ligger i dag. I 1665 ble det igjen jordbruksland knyttet til Fjøsanger hovedgård.
I 1809 ble Lille Fjøsanger gård utskilt fra Fjøsanger og omdøpt til Nyhaugen. Først da kom navnet Gamlehaugen i offisiell bruk, men er kjent fra 1665. Gamlehaugen ble regnet som en plass under Fjøsanger hovedgård frem til Danckert Krohns niese, Marie Krohn, arvet den i 1809.[1] Nyhaugen like ved ble overtatt av nevøen Albert Henrik Krohn. På begge eiendommene ble det oppført nye våningshus. Disse var tilnærmet identiske enetasjes bygninger med midtark og avvalmet mansardtak. Gamlehaugen ble senere ombygget til sveitserstil. Nyhaugen ble også ombygget før denne ble revet for å gi plass til ny bebyggelse.
Gamlehaugen ble i 1838 kjøpt av Schack Stenberg. I 1864 kjøpte Ole Bulls sønn, Alexander Bull, eiendommen. Etter to år solgte han den videre til kobbersmed Ole Andreas Gundersen. Den siste eieren som drev Gamlehaugen som gård var kjøpmann Anton Mohr, som kjøpte eiendommen i 1878. Da han døde i 1890, solgte enkefru Alethe Mohr eiendommen til murmester J. G. Nilsen og byggmester Arne Gullaksen. Hun fikk for øvrig bo på stedet fram til sin død.
Villa for Michelsen
[rediger | rediger kilde]I 1898 kjøpte rederen og politikeren Christian Michelsen Gamlehaugen. Han fikk revet den eksisterende hovedbygningen for å gi plass for den nåværende bygningen i mur. Denne slottsaktige villaen ble oppført årene 1900–02 etter tegninger av arkitekt Jens Zetlitz Monrad Kielland.
Gamlehaugen ble donert som kongebolig til den norske stat i 1925 gjennom en folkegave som påla staten å vedlikeholde bygget.[2]
Michelsen flyttet selv inn i bygningen da den stod ferdig, men fra 1911 stykket han ut parseller for salg, de fleste på østsiden av jernbanelinjen og utbygd med bolighus.[1]
Interiør
[rediger | rediger kilde]Hallen er i dragestil og de store dobbeltdørene har stolper med dyrehoder. På døroverstykket finner vi drager i kamp, den ene er omgitt av et romansk rankeverk. Forbilder er sene 1200- og 1300-talls stavkirkeportaler. Trappegelendere og rekkverk har dekor med motiver fra saga og mytologi, utført av treskjæreren Ingebrigt Vik etter arkitekt Kiellands tegninger.
Parken
[rediger | rediger kilde]Villaen på Gamlehaugen er omkranset av et stor park på rundt 120 dekar. Michelsen fikk gartneren Olav Moen til å opparbeide parken rundt villaen i engelsk landskapsstil, med visse trekk av nyformalisme. I 1999 startet et rehabiliteringsarbeid som skulle opprettholde grunntrekkene i Michelsens park og tilføre nye kvaliteter i tråd med vår tid. Det er blant annet bygget nye murer mot veien og opparbeidet en badeplass. Norske anleggsgartnere - NAML tildelte parken utmerkelsen Årets grønne park 2005.[3] Parken er åpen for besøkende, bortsett fra når kongefamilien er i Bergen.
Forvaltning
[rediger | rediger kilde]Eiendommen driftes i dag av Statsbygg etter føringene for forvaltning av gaven. Bygningene og parken er formelt ikke vedtaks- eller forskriftsfredet, men forvaltes gjennom såkalt administrativt vern hvor Riksantikvaren uttaler seg i alle saker som går utover jevnt vedlikehold.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Kulturminnegrunnlag Fjøsangerkrysset (s. 6), reguleringsplan, byantikvaren i Bergen 2001, Bergen kommune
- ^ «Gamlehaugen tas tilbake til Christian Michelsens tid». www.bt.no. Bergens Tidende. 5. august 2018. Besøkt 1. april 2022.
- ^ «Årets grønne park 1989-2005». Grøntanleggsbransjens hjemmeside utemiljo.info. Arkivert fra originalen 20. september 2011.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Tschudi-Madsen, Stephan; «Dragestilen» i Honnør til en hånet stil s. 19–45, Oslo 1993 ISBN 82-03-22009-6
- Welle-Strand, Erling (1916-2013) (1974). Museums in Norway. Oslo: Royal Ministry of Foreign Affairs. s. 34. ISBN 8271770039.