Geir Børresen | |||
---|---|---|---|
Født | 16. nov. 1942[1] Oslo[2][3] | ||
Død | 25. juli 2022[4][2] (79 år) Bærum[2] | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller, sanger, plateartist, kunstmaler | ||
Utdannet ved | Statens teaterhøgskole Statens håndverks- og kunstindustriskole | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
IMDb | IMDb |
Geir Børresen (1942–2022)[5] var en norsk skuespiller og sanger. I 1970-, 1980- og 1990-årene medvirket han i flere barneprogrammer på NRK Fjernsyn og utgav plater om Smurfene. Han var ansatt ved Nationalteatret i 20 år.
Børresen ble født i Oslo, men familien flyttet til Slependen like før skolestart.
Han studerte tre år ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og fire år ved Statens Teaterskole.[6] Dette inkludere scenefekting.[6]
Han debuterte som programleder på TV sammen med Vibeke Sæther i barne-TV-serien Lekestue i 1971, men hadde før dette gjesteopptredener i underholdningsprogrammet Fjeleboden i 1968.[7] Fra 1982 og til 1984 spilte han (utkledd) rollen som hunden Labbetuss i barne-TV-serien Tre-fire-fem. På 1990-tallet spilte han utklednings-rollen som Max Mekker i barne-TV-serien Sesam Stasjon (1991–2000). Fra 1998 til 1999 hadde han en fast rolle i såpeserien Venner og fiender.
Børresen hadde også en musikalsk karriere. På slutten av 1970-tallet hadde han stor suksess med musikken om barnefigurene Smurfene. Han utgav tre Smurfe-plater som til sammen solgte nærmere 400 000 (1978–1979).[8] Børresen forsøkte seg deretter med rockefiguren Eddi og utgav en platen Eddi i 1981.[8] I tillegg har han deltatt på en rekke andre utgivelser, blant annet Lekestue og Sesam Stasjon.[8]
Parallelt med oppgavene i Barne-TV og plateutgivelsene var Børresen ansatt på Nationalteatret. Han debuterte på Nationaltheatret i 1968 i stykket Den stundesløse. Han var ansatt ved teatret til 1988 da han begynte som frilans. Noen av hans roller i denne perioden var Edgar i Kong Lear og Nick i Hvem er redd for Virginia Woolf? Etter 1988 spilte han blant annet keiser Josef II i Amadeus på Oslo Nye Teater og Ole Brumm i Ole Brumm på Centralteatret. Han medvirket også i pantomimikeren Nola Raes bearbeidelse av Ibsens Vildanden på Centralteatret. På midten av 1980-tallet hadde han også en sentral rolle i det humoristiske stykket Boeing, Boeing. Stykket ble overført til TV i 1985.[9]
Han filmdebuterte i Liv (1967) og hadde en større rolle i komedien Marikens bryllup (1972). Han hadde utover dette mindre biroller på film.
Fra 1990-tallet drev han med en kunstform han kalte «undervannsmaling».[10] Han var en ivrig sportsdykker og medvirket i en TV-dokumentar om haidykking i Fransk Polynesia, sammen med Alex Rosén. Han hadde over 70 turer til Rødehavet hvor han blant annet drev med dykking og undervannsmaling.[11]
Han studerte flere år med taekwondo under Wolfgang Wedde (Nationaltheatret).[6] Han hadde også et betydelige antall timer med scenefekting ved Teaterhøgskolen.[6]
Børresen var medlem av Den bibelske arkeologiske forening og var over 20 ganger i Israel siden slutten av 1970-årene.[12]
Børresen ble gift i 1962[13] og bodde det meste av sitt voksne liv i Asker.[11]