Geir Lundestad | |||
---|---|---|---|
Født | 17. jan. 1945[1] Sulitjelma[1] | ||
Død | 22. sep. 2023[2] (78 år) | ||
Beskjeftigelse | Historiker, professor, universitetslærer | ||
Akademisk grad | Cand.philol. (1970) (deles ut av: Universitetet i Oslo) dr.philos. (1975) (deles ut av: Universitetet i Tromsø) | ||
Utdannet ved | Det humanistiske fakultet | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
Utmerkelser | St. Olavs Orden | ||
Arbeidssted | Universitetet i Tromsø | ||
Fagfelt | Den kalde krigen, samtidshistorie, transatlantiske relasjoner, Historie[3] | ||
Geir Lundestad (1945–2023) var en norsk historiker som særlig forsket på den kalde krigens historie. Han var direktør for Det Norske Nobelinstitutt fra januar 1990 til desember 2014.[4][5][6]
Geir Lundestad ble født den 17. januar 1945 i Sulitjelma, et gruvesamfunn i Salten, og vokste opp i Bodø.
Lundestad ble cand.philol. med hovedfag i historie ved Universitetet i Oslo i 1970; tema for hovedoppgaven var norsk-tyske relasjoner etter andre verdenskrig. I 1976 tok Lundestad doktorgrad i historie ved Universitetet i Tromsø. Doktoravhandlingen The American non-policy towards Eastern Europe 1943-1947: Universalism in an area not of essential interest to the United States omhandler hvordan USA vurderte sitt generelle ønske om frihandel i Øst-Europa opp mot hensynet til et avspent forhold til Sovjetunionen.
Hans fagområde var nyere historie med vekt på USAs forhold til Vest-Europa under den kalde krigen. Lundestad er kjent for «empire by invitation» (imperium gjennom invitasjon), hans forklaringsteori på hvordan Europa fikk i utgangspunktet skeptiske USA til å knytte seg sterkt og forpliktende til forsvaret av Vest-Europa mot Sovjetunionen under den kalde krigen.[trenger referanse]
Lundestad var ansatt ved Universitetet i Tromsø fra 1974 som universitetslektor i historie, professor i amerikakunnskap (1979–1988), professor i historie (1988–1990). Han deltok også i forskningsprosjekt ved Harvard University (1978–1979, 1983) og Woodrow Wilson Center (1988–1989). Han var direktør ved Det Norske Nobelinstitutt i perioden 1. januar 1990–31. desember 2014 og var i samme periode sekretær for Den Norske Nobelkomite. Han etablerte også en egen forskningsavdeling ved Nobelinstituttet som i hans tid ga opphold til mer enn 130 gjesteforskere i tillegg til å arrangere seminarer, forelesninger og konferanser.[7]
Lundestad utga i 1985 en lærebok i internasjonal politisk historie etter 1945, Øst, vest, nord, sør. Boka er ny revidert utgave ca. hvert femte år og er utkommet på flere språk, som svensk, russisk, kinesisk. Den engelske utgaven er den mest solgte og er særlig populær ved læresteder i Canada.[8]
I en økseulykke i barndommen mistet Lundestad to fingre på høyre hånd.[9]
Lundestad var kommandør av St. Olavs Orden (2008).[10] I 2009 ble han utnevnt til årets Oslo-ambassadør av VisitOslo og Markedsføringsforeningen i Oslo for sin innsats for å sette Oslo på kartet.[11] Han er også medlem av det britiske Royal Historical Society.[12]
Lundestads mest betydningsfulle bøker er: The American Non-Policy Towards Eastern Europe 1943-1947 (doktoravhandling) (1975), America, Scandinavia and the Cold War 1945-1949 (1980), Øst, vest, nord, sør : hovedlinjer i internasjonal politikk siden 1945 (revidert fire ganger 1985–2005), "Empire" by integration: the United States and European integration 1945-1997 (1998).