George Ferguson Bowen | |||
---|---|---|---|
Født | 2. nov. 1821[1][2] Donegal | ||
Død | 21. feb. 1899[1][2] (77 år) Brighton | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Utdannet ved | Brasenose College Trinity College Charterhouse School | ||
Ektefelle | Diamantina Bowen (1856–1893) | ||
Barn | Alfreda Ernestine Albertha Bowen[3] | ||
Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
Gravlagt | Kensal Green Cemetery[4] | ||
Utmerkelser | Storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden Honorary Fellow of the Royal Society Te Apārangi (1873–)[5] | ||
1. guvernør av Queensland | |||
10. desember 1859 – 4. januar 1868 | |||
Etterfølger | Samuel Blackall | ||
5. guvernør av New Zealand | |||
5. februar 1868 – 19. mars 1873 | |||
Forgjenger | George Grey | ||
Etterfølger | James Fergusson | ||
5. guvernør av Victoria | |||
30. juli 1873 – 22. februar 1879 | |||
Forgjenger | John Manners-Sutton | ||
Etterfølger | George Phipps, 2. marki av Normanby | ||
13. guvernør av Mauritius | |||
1879–1883 | |||
9. guvernør av Hongkong | |||
30. mars 1883 – 6. oktober 1887 | |||
Forgjenger | John Pope Hennessy | ||
Etterfølger | William Des Vœux | ||
George Ferguson Bowen (født 2. november 1821, død 21. februar 1899 i Sussex i England) var en britisk administrator og generalguvernør for de britiske koloniene New Zealand, Australia, Mauritius og Hongkong på 1800-tallet.
Bowen ble den britiske sjefssekretæren for De joniske øyer i 1854.
Han giftet seg med Diamantina di Roma den 28. april 1856. Diamantina var datter av grev Giorgio-Candiano Roma og hans kone Orsola, født di Balsamo. Hennes familie var av den lokale overklassen, hennes far satt som president i det joniske senatet fra 1850 til 1856.
Bowen ble utnevnt til kommandør av Order of St. Michael and St. George i 1855 og han avanserte til ridderkommandør året etter. Han ble derved adlet og kunne føre tiltaleformen sir foran sitt navn. Bowen ble senere forfremmet til storkorsridder.
I 1859 ble Bowen utnevnt til den første guvernøren i den australske delstaten Queensland, en koloni som nettopp hadde blitt skilt fra New South Wales. Bowens innflytelse over Queensland var større enn for de fleste andre guvernørene i de andre britiske koloniene i Australia.[trenger referanse]
I 1867 ble Bowen utnevnt til generalguvernør for New Zealand, i denne posisjonen lyktes han i å forsone urfolket maoriene som hadde ligget i strid med det britiske kolonistyret.[trenger referanse]
Bowen innstiftet medaljen New Zealand Cross.[trenger referanse]
I mars 1873 ble Bowen overført til posisjonen guvernør for kolonien Victoria, der han blant annet forsøkte å redusere Storbritannias utgifter til denne spesifikke kolonien.[trenger referanse] En politisk krise i Victoria sørget for at Bowen søkte om avskjed som guvernør.[trenger referanse] Han reiste til England i januar 1875, da William Stawell ble innsatt som fungerende guvernør.
Bowen ankom Mauritius den 4. april 1879 og ble innsatt som den trettende guvernøren for denne britiske kolonien frem til 9. desember 1880.
Den 30. mars 1883, ble Bowen gjort til guvernør i Hongkong som også var en britisk koloni på denne tiden. I løpet av hans periode som politiker, etablerte han Royal Observatory, som også fungerte som et meteorologiske instituttet i dette territoriet.
Bowen grunnla den første høgskolen i Hongkong, og han beordret påbyggingen av Typhoon Shelter i Causeway Bay, i tillegg til et regjeringssykehus.[trenger referanse] Han pensjonerte seg som politiker i 1887, årsaken til hans pensjonering var hans stadig skrantende helse.[trenger referanse]
Bowen returnerte tilbake til England etter sin periode som guvernør i Hongkong, og han ble utnevnt til sjef for en kongelig kommisjon som ble sendt til Malta i desember 1887 der han skulle bidra til et utkast til ny grunnlov for denne øya. Alle anbefalinger fra kommisjonen ble vedtatt av det britiske parlamentet.[trenger referanse]
Bowens første kone het Diamantina Bowen, eneste datter av greve Candiano di Roma. De hadde følgende barn:
Bowens kone Diamantina døde i London i 1893 da hun var rundt 60 år gammel. Hun fikk en elv i Queensland i Australia oppkalt etter seg. Bowen giftet seg med sin andre kone, Letitia Florence White, sent i 1896 ved Chelsea i London. Hun var datter av Thomas Luby, en matematiker, og var enke etter Henry White, som hun hadde giftet seg med i 1878.
Bowen døde 21. februar 1899 i Brighton i Sussex, i en alder av 77 år gammel. Han døde av bronkitt etter et kort sykeleie på to dager. Han ble gravlagt den 25. februar 1899 ved Kensal Green kirkegård i London.