Georges-Marie de Jonghe d’Ardoye
| Georges-Marie de Jonghe d’Ardoye | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. apr. 1887[1] Saint-Gilles | ||
| Død | 27. aug. 1961[1] (74 år) Brussel | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1910–), misjonær, katolsk biskop (1933–) | ||
| Embete |
| ||
| Far | Fernand de Jonghe d'Ardoye | ||
| Barn | Collège Saint-Michel Université de Namur Gregoriana | ||
| Nasjonalitet | Belgia | ||
| Medlem av | Det parisiske ytremisjonsselskap | ||
Georges-Marie de Jonghe d'Ardoye (født 23. april 1887 i Saint-Gilles-lès-Bruxelles i Belgia, død 27. august 1961 i Brussel) var en belgisk prelat som virket som katolsk misjonær i Kina og deretter innehadde en rekke verv i Den hellige stols diplomatiske tjeneste.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]De Jonghe d'Ardoye kom fra det belgiske aristokrati.[trenger referanse] Han var sønn av politikeren og senatoren Fernand de Jonghe d'Ardoye og hans hustru, født Juliette Lebrun de Miraumont. Han studerte ved Collège St Michel i Brussel og Notre Dame de la Paix i Namur. Han sluttet seg til Det parisiske ytremisjonsselskap, fransk: Société des Missions Etrangères de Paris (M.E.P.) den 13. september 1905. Han fortsatte sin utdannelse ved det pavelige universitet Gregoriana i Roma.
Prest, kinamisjonær
[rediger | rediger kilde]Han ble presteviet i Mechelen den 21. juni 1910 av kardinal Désiré-Joseph Mercier. Den 30. november 1910 forlot han Frankrike for å begynne sitt virke som misjonær i Kina.[2]
Han virket først i Sichuanprovinsen. I 1912 ble han utnevnt til misjonsstasjonen i Qionglai i Sichuan. I 1918 etablerte han en katolsk skole der, Collège de la Sagesse (Visdommens kollegium), som snart ga videregående og til og med katolsk universitetsutdanning. I 1927 ble han sendt til Beijing hvor han utøvde forskjellige koordinerende funksjoner rettet mot å videreutvikle det katolske utdannelsesvesen i Kina.
Biskop
[rediger | rediger kilde]Den 23. mai 1933 utnevnte pave Pius XI ham til titularbiskop av Amathus in Cypro og til apostolisk vikar av Yünnanfu.[3] Han ble bispeviet den 17. september 1933 av erkebiskop Jean-Baptiste-Marie Budes de Guébriant, generalsuperior for Det parisiske ytremisjonsselskap;[2] medkonsekrerende var biskopene Paul Wang Wencheng, apostolisk vikar av Shunking (Nanchong), og Matthias Li Jun-ho, apostolisk vikar av Yachow.
Det pavelige diplomati
[rediger | rediger kilde]Den 17. oktober 1938 utnevnte pave Pius XI ham til apostolisk delegat til Irak og titularerkebiskop av Misthia.[4] Irak var da fortsatt et kongedømme under britisk mandat.
Den 6. juli 1947 utnevnte pave Pius XII han til apostolisk delegat til Nederlandsk India.[5] Etter at landet ble det selvstendige Indonesia ble han utnevnt til apostolisk internuntius der den 16. mars 1950.[6] Hans tid der ble preget av disputter både med regjeringsrepresentanter og med grupperinger innen kirken.[7]
Den 2. mars 1955 utnevnte pave Pius XII ham til apostolisk internuntius til Egypt.[8] Han sluttet i 1956 av helsemessige årsaker,[2] og den 1. februar 1957 ble han utnevnt til rådgiver til kongregasjonen for Østkirkene i Vatikanet.[9]
Erkebiskop de Jonghe d'Ardoye døde i Brussel den 27. august 1961 i en alder av 74 år.[2][10]
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Erkebiskop François de Bovet (1745–1838)
- Biskop Jacques-Léonard Pérocheau (1787–1861) *bispeviet 1818
- Biskop Annet-Théophile Pinchon (1814–1891) *1859
- Biskop Félix Biet (1838–1901) *1878
- Biskop Célestin-Félix-Joseph Chouvellon (1849–1924) *1891
- Erkebiskop Jean-Baptiste-Marie Budes de Guébriant (1860–1935) *1910
- Erkebiskop Georges-Marie de Jonghe d'Ardoye (1887-1961) *1933[11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b oppført som Georges De Jonghe D’ardoye, irfa.paris[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d «De Jonghe D'Ardoye Georges». Institut de recherche France-Asie. originalen fra originalen 12. juni 2020. Besøkt 12. juni 2020.
- ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). XXV. 1933. s. 314, 375, 453. Besøkt 12. juni 2020.
- ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). XXX. 1938. s. 382, 385. Besøkt 12. juni 2020.
- ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). XXXIX. 1947. s. 468. Besøkt 12. juni 2020.
- ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). XXXXII. 1950. s. 508. Besøkt 12. juni 2020.
- ^ Steenbrink, Karel (2015). Catholics in Independent Indonesia: 1945-2010. Brill. s. 47ff. ISBN 9789004285422. Besøkt 12. juni 2020.
- ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). XLVII. 1955. s. 425. Besøkt 12. juni 2020.
- ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). XLIX. 1957. s. 103. Besøkt 12. juni 2020.
- ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). LIII. 1961. s. 576. Besøkt 12. juni 2020.
- ^ www.catholic-hierarchy.org jong.html, lest 12. november 2021