Gibson J-200 | |||
---|---|---|---|
Produsent | Gibson | ||
Periode | 1937- | ||
Konstruksjon | |||
Kroppstype | Jumbo | ||
Halstype | Dovetail | ||
Materialer | |||
Kropp | Lønn (standard) eller rosentre (custom) sarg og bunn, sitkagran lokk | ||
Hals | Laminat (standard) eller lønn (custom). | ||
Gripebrett | Rosentre | ||
Mekanikk | |||
Bro/stol | Rosentre | ||
Pickup | Fishman | ||
Tilgjengelige farger | Naturell, svart, vintage sunburst |
Gibson J-200 eller Super Jumbo 200 er den opprinnelige jumbo stålstrengsgitaren, og forløperen til andre produsenters jumbogitarer. Gibson utviklet modellen på 1930-tallet for å lage en enda bedre konsertgitar, med enda bedre projeksjon, enn dreadnought. J-200 kom i produksjon i 1938.
Gitaren har en både distinkt og full lyd, med velbalansert bass, mallomtone og diskant. Den har stor projeksjon samtidig som den er presis, og egner seg til både fingerspill og strumming.[1][2]
Opprinnelig laget Gibson jumbogitaren Gibson Advanced Jumbo, som bare etter et år var videreutviklet og ble erstattet av J-200. Målet var å ta en større markedsandel fra Martin, som i sin tid utviklet dreadnought-modellen og hadde store markedsandeler. Den ble lansert som Gibsons akustiske toppmodell under navnet Super Jumbo, som ble endret i 1939 til Super Jumbo 200. I 1955 forenkles navnet til J-200, og varianten SJ-200 benyttes bare på spesialutgivelser. Gitaren er en klassiker, og ettertraktet av gitarister den dag i dag.[3]
J-200 er i dag tilgjengelig i tre versjoner; Custom. Standard og Studio. Custom er toppmodellen med sarg og bunn av rosentre, og lokk (soundboard) av sitkagran. Standard har sarg og bunn av lønn, og lokk av sitkagran. Den tredje varianten er Studio, en rimeligere og noe enklere variant med en sprøere tone.
Gibson J-200 har siden den ble lansert vært en ettertraktet gitar, og blant notable artister nevnes blant andre[1] :