Giovanni Pietro Berti | |||
---|---|---|---|
Født | 1590 | ||
Død | 1638[1] Venezia | ||
Beskjeftigelse | Komponist, organist | ||
Nasjonalitet | Republikken Venezia | ||
Periode | Barokkmusikk | ||
Musikalsk karriere | |||
Instrument | Orgel |
Giovanni Pietro Berti (ca. 1590 – 1638) var en italiensk komponist, organist og sanger fra barokken.
I barndomsårene sang Berti i Markuskirkens kor, senere var han ansatt som tenorsanger kirkens kapell som ble ledet av under Claudio Monteverdi. I september 1624 fikk han posten som andreorganist i Markusdomen og denne stillingen hadde han til sin død. Han ble etterfulgt av Francesco Cavalli.[2]
Berti var en av de første komponistene som brukte begrepet cantada («kantate»). Med det mente han ikke den formen med resitativ og arier som ble vanlig 30 år senere, men en veksling mellom tekspassasjer og instrumentale ritorneller.[3]
Berti komponerte over femti sanger, blant annet strofiske arier og en rekke nye musikkformer: Dove sei gita fra en samling fra 1624 er kanskje det første bevarte eksempelet på en da capo-arie. Sangenes hans er viktige i kammerkantatens tidlige historie. De fleste ble utgitt i de to samlingene Cantade et arie ad una voce solo con alcune a doi (Venezia, 1624–1627).
Omtrent 50 av Bertis komposisjoner er kjent i dag.