Gorboduc

Gorboduc (walisisk: Gorwy eller Goronwy) var en mytisk konge av Britannia, og det finnes ingen historiske bevis for hans mulige eksistens. Hans fortelling kommer fra Geoffrey av Monmouths Historia Regum Britanniae (De britiske kongenes historie), skrevet omkring 1136. Her gjengis han som etterfølger (og antagelig, men ikke nødvendigvis, sønn) av Kimarcus.

Gorboduc var gift med Judon. De fikk to sønner, Ferrex og Porrex I. Da Gorboduc var blitt gammel ble han senil, og hans to sønner begynte å krangle om hvem som skulle etterfølge faren som konge av riket. Det brøt ut borgerkrig, og under denne døde Gorboduc, men krigen varte ennå i mange år.

Assosiasjoner

«En niese av kong Gorboduc» er nevnt i forbifarten av Tåpen (The Fool) i William Shakespeares drama Helligtrekongersaften (1602). Shakespeare hadde også bygd et helt drama over Leir, en annen legendarisk kongefigur fra Geoffrey av Monmouth, i stykket Kong Lear.^[1]
Gorboduc, også kalt Ferrex og Porrex, var et engelsk drama fra 1651 som ble framført for dronning Elisabeth I av England. Det var det første versedrama i England som benyttet blankvers.^[2]
«Gorboduc» er tittelen på et dikt av den amerikanske dikteren John Ashbery som finnes i samlingen April Galleons (1987).

Familietreet for slekten til Gorboduc

Se også: Mytiske konger av britene

Goneril

Regan

Judon

Referanser

^ Shakespeare Navigators: «Twelfth Night: Act 4, Scene 2» Arkivert 11. april 2012 hos Wayback Machine.
^ Chambers, E. K. (1923): The Elizabethan Stage, 4 bind, Oxford, Clarendon Press; Vol. 3, ss. 456-457.

Litteratur

Geoffrey av Monmouth (1982): The History of the Kings of Britain, oversatt med innledning av Lewis Thorpe, Guild Publishing London, s. 88

[1] Shakespeare Navigators: «Twelfth Night: Act 4, Scene 2» Arkivert 11. april 2012 hos Wayback Machine.

[2] Chambers, E. K. (1923): The Elizabethan Stage, 4 bind, Oxford, Clarendon Press; Vol. 3, ss. 456-457.

[1]

[2]