Grumman G-44 Widgeon
 | Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
| Grumman G-44 Widgeon | |||
|---|---|---|---|
 Grumman Widgeon | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Amfibiefly | ||
| Produsent | Grumman Aircraft Engineering Corporation | ||
| Første flyvning | 1940 | ||
| Introdusert | 1941 | ||
| Status | Pensjonert | ||
| Brukt av | United States Navy United States Coast Guard | ||
| Antall produsert | 257 | ||
| Utviklet fra | Grumman G-21 Goose | ||
Grumman G-44 Widgeon var et lite tomotors amfibiefly med fem seter. Det fikk benevnelsen J4F i den amerikanske marinen og i kystvakten. I United States Army Air Corps og United States Army Air Forces gikk den under benevnelsen OA-14.
Konstruksjon og utvikling
[rediger | rediger kilde]Widgeon ble opprinnelig konstruert for det sivile marked. Det er noe mindre, men ellers lik Grummans tidligere Grumman G-21 Goose, og ble bygget fra 1941 til 1955. Flyet ble brukt under andre verdenskrig som et lite patrulje- og allbrukstransportfly av United States Navy, kystvakten og av Royal Navys Fleet Air Arm.
Den første prototypen fløy i 1940, og det første produserte flyet gikk til United States Navy som et anti-ubåt-fly. Totalt ble det bygget 276 av Grumman-flyet, inkludert 176 som ble bygd for militæret. Under andre verdenskrig tjenestegjorde det i sjøforsvaret, kystvakten, Civil Air Patrol og Army Air Force. I tillegg tjenestegjorde det i den britiske Royal Navy, som gav det navnet Gosling.
Operativ historie
[rediger | rediger kilde]
Den 1. august 1942 tok en J4F-1 fra US Coast Guard Patrol Skvadron 212 av fra Houma i Louisiana under sjefflyver Henry Whites kommando. Flyet oppdaget og angrep en tysk ubåt ved kysten av Louisiana og [klargjør] White rapporterte den senket. Senkingen av U-166 ble kreditert White og han ble tildelt Distinguished Flying Cross.
I juni 2001 ble vraket av «U-166» funnet i nærheten av vraket av DS «Robert E. Lee» av et team som lette etter olje, og senkingen av «U-166» ble fastslått til 30. juli (dvs to dager før White tok av fra Houma). Senkingen av u-båten ble da tilskrevet patruljefartøyet «PC-566» som eskorterte «Robert E. Lee».[1]
Det antas nå at flyet gjorde et mislykket angrep på «U-171», en ubåt av typen IXC, som var identisk med «U-166» som rapporterte at de hadde blitt angrepet av fly på samme tid som White angrep en ubåt. «U-171» hadde ikke blitt skadd av Whites angrep, men ble senket fire måneder senere i Biscayabukta.[2]
Spesifikasjoner
[rediger | rediger kilde]
| Tekniske data | |
|---|---|
| Mannskap | 1 |
| Lengde | 9,47 m |
| Vingespenn | 12,20 m |
| Vingeareal | 22,80 m² |
| Vekt (uten last) | 1 470 kg |
| Vekt (maksimalt) | 2 055 kg |
| Motor | 2 × Ranger L-440-5 (2 × 147 kW) |
| Ytelser | |
| Maksimal hastighet | 246 km/t |
| Marsjfart | 220 km/t |
| Klatrefart | 4,4 m/s |
| Rekkevidde | 1 480 km |
| Marsjhøyde | 4 450 m |
| Passasjerer | 4 |