Gunnar Sønstevold | |||
---|---|---|---|
Født | 26. nov. 1912[1][2][3] Elverum[4] | ||
Død | 18. okt. 1991[3] (78 år) | ||
Beskjeftigelse | Komponist, filmmusikkomponist, jazzmusiker | ||
Ektefelle | Maj Sønstevold (1941–)[5] | ||
Nasjonalitet | Norge[1] | ||
Utmerkelser | Filmkritikerprisen (1955) (for verk: Det brenner i natt!) | ||
Gunnar Sønstevold (1912–1991) var en norsk komponist, opprinnelig fra Elverum.
Sønstevold studerte i Oslo fra 1932, blant annet klaver hos Nils Larsen og Erling Westher, samt komponering hos Karl Andersen. Samtidig spilte han piano og trombone i landets ledende jazzkvartett Funny Boys 1932–1939. Han flyktet til Sverige i 1940 og traff komponisten Maj Lundén som han ektet 1941.[6] Fra 1946 til 1969 komponerte han musikk til 40 spillefilmer og 3 helaftens dokumentarfilmer. Som teaterkomponist laget Sønstevold musikk til Bjørneboes Semmelweis, Ibsens Catalina, Vesaas Bleikeplassen, Fjernsynsteatret og Büchners Woyzek. Da Sønstevold skrev musikken til Shakespeares Stormen på det Norske Teateret i 1957, eksperimenterte han som den første norske komponist med elektroniske virkemidler.
Etter oppholdet i Wien ble hans musikk for en stor del preget av streng tolvtoneteknikk.[7]
I årene 1967 til 1974 var Sønstevold ansatt som leder av musikkavdelingen i NRK-fjernsynet. Senere har han virket som inspirerende musikkpedagog og komponist bl.a. ved ekteparet Gunnar og Maj Sønstevolds musikkskole i Rakkestad, Østfold. Han har også undervist ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Gunnar Sønstevolds store interesse for samspill mellom amatører, barn, voksne og profesjonelle har i de senere år resultert i to betydningsfulle verker, Litani i Atlanta for jazzband, symfoniorkester, resitatør og barnekor, kåret til Årets verk i 1972 og uroppført under festspillene i Harstad 1973, og På leting, skrevet for en hel bygd av alle aldersgrupper og amatører av alle slag. Hans produksjon omfatter foruten film- og teatermusikk, også kammermusikk og verker for orkester.