Géza Szőcs

Géza Szőcs
Født21. aug. 1953[1][2]Rediger på Wikidata
Târgu Mureș
Død5. nov. 2020[3]Rediger på Wikidata (67 år)
Budapest
BeskjeftigelseLyriker, journalist, politiker, skribent Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Romanias senat (1990-1992 legislature of the Romanian Parliament, 1990–1992)
  • statssekretær (2010–2012)
  • spesialinvitert gjest ved Europarådets parlamentarikerforsamling (1991–1993) Rediger på Wikidata
Utdannet vedBabeș-Bolyai-universitetet (–1978)
FarIstván Szőcs
MorRáchel Szőcs
BarnPetra Szőcs
PartiUngarsk demokratisk enhet i Romania
NasjonalitetUngarn
Romania
Utmerkelser
8 oppføringer
Laureate of the Hungarian Republic (2013)
Robert Graves Prize (1986)
Kossuthprisen (2015)
Romanian Writers' Union Awards (2008)
Prize of the Society of Writers (2004)
Attila József-prisen (1993)
Gábor Bethlen Award (1993)
Déry Tibor-díj (1992)
Géza Szőcs på Commons

Géza Szőcs (født 21. august 1953 i Târgu Mureș (Marosvásárhely) i Transsylvania i Romania, død 5. november 2020 i Budapest[4]) var en ungarsk-rumensk dikter, journalist og politiker. Han var Ungarns kulturminister i perioden 2010-2012 og den ungarske regjerings kommisjonær for kulturspørsmål siden 2012.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Géza Szőcs var sønn av István Szőcs (1928–2020), en etniek ungarsk forfatter og oversetter i Romania. Hans mor var oversetteren Ráchel Márton (født 1928).

Karriere

[rediger | rediger kilde]

Szőcs debuterte i 1975 med en diktsamling. Han utdannet seg ved Babeș-Bolyai-universitetet i Cluj og tok eksamen derfra i 1979. Etter forslag fra András Sütő mottok han st studiestipend for semesteret 1979-80 ved Universitetet i Wien.

I årene 1979 til 1982 arbeidet han for den ungarske avisen Igazság i Cluj. Szőcs redigerte den ungarskspråklige samizdat Ellenpontok, og det førte til at han ble forhørt og mishandlet av Securitate, Ceaușescu-regimets hemmelige politi. Han arbeidet han ved vitenskapelige litteraturseminar ved Babes-Bolyai-universitetet.

Så gikk han i 1986 politisk eksil i Sveits, og der virket han som journalist i Genève. I 1989 ble han lokalsjef for Radio Free Europe i Budapest, og ble i den stillingen til 1990.[5]

I 1989 ble han medarbeider ved tidsskriftet Magyar Napló, utgitt av det ungarske forfatterforbund.

I begynnelsen av 1990-tallet satt han i Romanias senat for partiet Ungarsk demokratisk enhet i Romania.[5]

Etter å ha vendt tilbake til Ungarn og gjort karriere innen media ble han i 2010 utnevnt av Viktor Orbán til statssekretær ansvarlig for kultur ved Departementet for nasjonale ressurser, og sådeles del av regjeringskabinettet. I denne egenskap var han den 2. april 2011 med på gjen-avdukingen av det monumentale Matthias Corvinus-monumentet i Cluj, etter at dette monumentet fra 1902 til minne om Matthias Corvinus var blitt restaurert med midler fra både den rumenske og den ungarske regjering.

I juni 2012 ble han den ungarske regjerings kommisjonær for kulturspørsmål. Han ble også ordførende for den ungarske PEN-klubben. I dens regi innstiftet han i 2012 Janus Pannonius-prisen, en internasjonal poesipris på 50 000 euro.[6]

I 2012 var han innblandet i overføringen av forfatteren József Nyírős' levninger fra Spania til Transsylvania i Romania. Planene om dette vakte kritikk og ble forbudt av rumenske myndigheter ettersom Nyírő, medlem i Pilkorsbevegelsen på 1940-tallet, hadde hatt antirumenske holdninger. Etter en uoffisiell gudstjeneste i Nyírős hjemby Odorheiu Secuiesc meddelte Géza Szőcs at levningene var med med suksess blitt smuglet inn i landet.[7]

Død

[rediger | rediger kilde]

Szőcs døde den 5. november 2020 på sykehus i Budapest i en alder av 67 år, som følge av covid-19.[8]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Te mentél át a vízen?, Bukarest, Kriterion Könyvkiadó, 1975.
  • Kilátótorony és környéke, Bukarest, Kriterion Könyvkiadó, 1977.
  • Párbaj, avagy a huszonharmadik hóhullás, Kolozsvár, Dacia, 1979.
  • A szélnek eresztett bábu, Budapest, Magvető Könyvkiadó, 1986.
  • Az uniformis látogatása, New York, Hungarian Human Rights Foundation, 1987.
  • Kitömött utcák, hegedűk, Köln-Budapest, Literarische Briefe/Irodalmi levelek, 1988.
  • A sirálybőr cipő, Budapest, Magvető, 1989.
  • Históriák a küszöb alól, Budapest, Szépirodalmi Kiadó, 1990.
  • A vendégszerető avagy Szindbád Marienbadban, Budapest, Szépirodalmi Könyvkiadó, 1992.
  • A kisbereki böszörmények, Kolozsvár, Erdélyi Híradó, 1995.
  • Ki cserélte el a népet?, Kolozsvár, Erdélyi Híradó, 1996.
  • Passió, Budapest, Magvető Könyvkiadó, 1999.
  • Drámák, hangjátékok, Budapest, Kortárs kiadó, 2002.
  • A magyar ember és a zombi, Budapest, Kortárs Kiadó 2003.
  • Liberté 1956, Budapest, A Dunánál 2006.
  • Limpopo, Budapest, Magvető 2007.
  • Beszéd a palackból, Arad, Irodalmi Jelen Könyvek, 2008.
  • Amikor fordul az ezred, Budapest, Ulpius-ház, 2009.
  • Nyestbeszéd, Budapest, Ulpius-ház, 2010.
  • Tasso Marchini és Dsida Jenő, Budapest, Szent István Társulat, 2010.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6j127tj, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Meghalt Szőcs Géza»[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Meghalt Szőcs Géza
  5. ^ a b «Szőcs Géza, Kultúráért Felelős Államtitkár». nefmi.gov.hu (på ungarsk). Departementet for nasjonale ressurser. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 19. september 2015. 
  6. ^ «Janus Pannonius Prize goes to Adonis and Yves Bonnefoy». hlo.hu (på engelska). 9. april 2014. Besøkt 19. september 2015. 
  7. ^ Verseck, Keno (1. juni 2012). «Neuer Horthy-Kult in Ungarn: Renaissance des Reichsverwesers». Der Spiegel (på tyska). Besøkt 19. september 2015. 
  8. ^ https://telex.hu/belfold/2020/11/05/meghalt-szocs-geza. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]