Høyesterettsbygningen i Washington D.C. | |||
---|---|---|---|
Beliggenhet | |||
Land | USA[1][2][3][4] | ||
Sted | Washington D.C.[2][5][3][4][6] | ||
Historiske fakta | |||
Formål | Domstol | ||
Arkitekt | Cass Gilbert (1929)[7][8][9][10] Robert Ingersoll Aitken (fronton)[8][11][12] Hermon Atkins MacNeil (fronton)[8][11][13] | ||
Stilretning | Nyklassisisme,[2][3][6] Beaux-Arts[6][14] | ||
Etablert | 1935 | ||
Høyde | 92,00 fot[3] | ||
Lengde | 385,00 fot[3][15] | ||
Bredde | 340,00 fot[3] | ||
Etasjer | 5[3] | ||
Kart | |||
Høyesterettsbygningen i Washington 38°53′26″N 77°00′16″V | |||
Nettsted | |||
Nettsted | Offisielt nettsted (en) | ||
Høyesterettsbygningen i Washington, D.C. er sete for De forente staters høyesterett, og har adressen First Street 1, umiddelbart nordøst bak Kongressbygningen.
Til å begynne med møttes høyesteretten i New York og deretter i Philadelphia. Da den flyttet til Washington, D.C. holdt den til i Kongressbygningen, i trange lokaler i kjelleren. Etterhvert som Senatet ble utvidet økte trengselen, og Høyesterett flyttet litt omkring i bygningen. I 1929 fikk justitiarius William Howard Taft medhold for at Høyesterett måtte ha sin egen bygning, også av prinsipielle grunner.
Oppdraget ble gitt til arkitekten Cass Gilbert.[16] Grunnsteinen ble lagt ned 13. oktober 1932. Det viktigste byggematerialet var marmor. Inngangsfasaden har marmor fra Vermont, de øvrige fasader fra Georgia, det meste av interiøret har marmor fra Alabama, men selve rettssalen har marmor fra Spania (Ivory Vein). For de 24 kolonnene mente Gilbert at bare marmor fra Montarrentibruddet nær Siena i Italia var godt nok, og han skrev til den italienske statsminister Benito Mussolini og bad om hjelp slik at han ikke fikk tilsendt noe av dårligere kvalitet enn den offisielle prøven de hadde sendt.