Hadroplontus | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Hadroplontus C.G. Thomson, 1859 | |||
Populærnavn | |||
småsnutebiller[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Familie | Snutebiller | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 3 | ||
Habitat: | terrestrisk, på planter | ||
Utbredelse: | Holarktisk | ||
Inndelt i | |||
Hadroplontus er en slekt av små, runde, mer eller mindre skjellkledte snutebiller.
Små (ofte 2 – 3 mm), sterkt hvelvede, ovale snutebiller. Kroppen, særlig undersiden, er høyt hvelvet. Grunnfargen er mørkebrun eller svart, men denne er ofte delvis dekket av lyse, gjerne metallfargede skjell, særlig på undersiden. De mangler påfallende, oppstående hår. Hodet er temmelig lite, fasettøynene er store, men flate, snuten er lang, slank og krum. Normalt peker denne nedover eller bakover, og den kan foldes inn i en fure mellom framhoftene. Antennene er knebøyde, ganske slanke med en markert kølle, og sitter festet på snuten i den ytre halvdelen. Brystskjoldet (pronotum) er mye smalere enn dekkvingene, fremst med en markert "krage", sidene er rundede. Det har ofte et par lave knøler på sidene og er sterkt punktert, men punkteringen er ofte mer eller mindre dekket av lyse skjell. Dekkvingene har markerte skuldre og tydelige punktrekker. Overflaten er gjerne ujevn med lave knøler eller grunne fordypninger. På sidene er dekkvingene bøyd ned slik at de dekker deler av dyrets sider. Beina er forholdsvis korte, og kan foldes tett inntil kroppen. De er ofte røde på farge.
Småsnutebillene lever for det meste på ulike slags urter og småbusker. Larvene minerer inne i stenglene, særlig på planter i skjermplantefamilien. Av og til kan det dannes en galle.
Om småsnutebillene blir forstyrret, folder de beina og snuten inntil kroppen og lar seg falle til bakken. De er da vanskelige å skille fra små frø eller sandkorn.
Slekten er utbredt i Europa og Nord-Amerika.