Hans Engen | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 22. aug. 1912[1][2]![]() | ||
Død | 6. apr. 1966[1][2]![]() | ||
Beskjeftigelse | Politiker, journalist, diplomat ![]() | ||
Embete |
| ||
Parti | Arbeiderpartiet | ||
Nasjonalitet | Norge |
Hans Engen (født 22. august 1912 i Ringebu, død 6. april 1966 i Nord-Fron) var en norsk pressemann, statssekretær og diplomat.
Som diplomat var Hans Engen kjent for sine kontaktskapende evner og mye benyttet som forhandler.[3] Han var også leder for utvalget som utformet norsk bistandspolitikk.
I sin karriere var han:
Som journalist dekket han blant annet FNs tredje generalforsamling 1948, og han argumenterte sterkt for norsk tilslutning til NATO.
Som FN-ambassadør ble han valgt til flere viktige FN-verv, bl.a. som formann i koordinasjonskomiteen for Det økonomiske og sosiale råd (ECOSOC), som formann i FNs budsjettkomité og som president i ECOSOC
Som statssekretær i Utenriksdepartementet ledet han «Engen-utvalget» (1960–61) som utformet norsk bistandspolitikk, og han ledet Norges forhandlingsdelegasjon til Det europeiske økonomiske fellesskap (EEC) i 1962.
Han var kommandør av St. Olavs Orden (1964) og innehaver av UNEFs æresmedalje.
Hans Engen døde under en skiferie i Norge 1966.