Hans Georg von Mackensen
| Hans Georg von Mackensen | |||
|---|---|---|---|
_-_Hans_Georg_von_Mackensen.jpg) | |||
| Født | 26. jan. 1883 Berlin | ||
| Død | 28. sep. 1947 (64 år) Konstanz | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München | ||
| Far | August von Mackensen | ||
| Søsken | Eberhard von Mackensen | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Schutzstaffel | ||
Hans Georg von Mackensen (født 26. januar 1883 i Berlin, død 28. september 1947 i Konstanz) var en tysk nazist, diplomat, statssekretær og SS-general. Han nådde graden Gruppenführer i SS.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Hans Georg von Mackensen var sønn av generalfeltmarskalk August von Mackensen og gift med Winifred von Neurath, datter av Konstantin von Neurath. Hans bror var general Eberhard von Mackensen.
I 1902 begynte han på sin militære løpebane i 1. Garde-Regiment zu Fuß. Utdannelsen varte til 1907. Parallelt studerte han rettsvitenskap. Under første verdenskrigen var Mackensen personlig adjutant for prins August Wilhelm, til sist som oberst. Etter krigsslutt arbeidet han i det prøyssiske justisdepartement, til han i mai 1919 ble kalt til Auswärtiges Amt, det tyske utenriksdepartementet.
Diplomat
[rediger | rediger kilde]Mackensen var i denne funksjon fra september 1923 Gesandtschaftsrat II. Klasse i Roma (ved Quirinalen) og fra august 1926 til april 1929 i Brussel.
Den 10. august 1926 giftet han seg i Leinfelderhof[1] ved Vaihingen an der Enz med Winifred Christine Helene Freifrau von Neurath, datter av den senere riksutenriksminister Konstantin Freiherr von Neurath.
Fra juli 1931 var Mackensen ambassaderåd i Madrid. I mai 1933 gikk han inn i NSDAP. Fra desember 1933 fungerte han som sendemann (Gesandter I. Klasse) i Budapest, til han den 15. april 1937 etterfulgte den i 1936 avdøde Bernhard Wilhelm von Bülow som statssekretær i Auswärtiges Amt
Hans svigerfar, Konstantin Freiherr von Neurath, avløste ham den 4. februar 1938, og da etterfulgte Mackensen Ulrich von Hassell, som fra sin stilling som Italia-ambassadør hadde rettet kritikk mot Adolf Hitlers Italia-politikk.[trenger referanse]
Han var i perioden 1938–1943 Tysklands ambassadør i Roma.[2] I embedet i Roma arbeidet han imidlertid, i strid med Adolf Hitler intensjon, for en snarlig avsettelse av Benito Mussolini.[trenger referanse] Etter en samtale med Hitler 2. august 1943 ble han løst fra oppgaven.
Han var fortsatt general i SS og var som sådan til stede på SS-Gruppenführer-møtet i Posen den 4. oktober 1943 der Heinrich Himmler holdt den første av sine såkalte Posen-taler.[3]
Etter krigen
[rediger | rediger kilde]Fra mai 1945 til april 1946 var Mackensen i fransk krigsfangenskap. Han døde av lungekreft ett år etter løslatelsen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Karl Blessing: Enzweihingen in alten Bildern. In: Stadt Vaihingen an der Enz: 1152–2002. Vor 850 Jahren erstmals urkundlich erwähnt: Enzweihingen. S. 164–199, Vaihingen/Enz 2002. ISBN 3-933486-38-6
- ^ Klee 2007, s. 386
- ^ Romuald Karmakar: Das Himmler-Projekt, DVD 2000, Berlin, ISBN 3-89848-719-9.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Das Personenlexikon zum Dritten Reich (på tysk). Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verlag. 2007. ISBN 978-3-596-16048-8.
- Maria Keipert (red.): Biographisches Handbuch des deutschen Auswärtigen Dienstes 1871–1945. Herausgegeben vom Auswärtigen Amt, Historischer Dienst. Band 3: Gerhard Keiper, Martin Kröger: L–R. Schöningh, Paderborn u. a. 2008, ISBN 978-3-506-71842-6
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Hans Georg von Mackensen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons