Hans Luthers andre regjering var en koalisjonsregjering i Weimarrepublikken i Tyskland, Den etterfulgte Luthers første regjering, og satt ved makten fra 20. januar 1926 til 18. mai samme år. Regjeringen inngikk i april en nøytralitets- og ikke-angrepspakt med Sovjetunionen (Traktaten i Berlin, 1926).[1]
Regjeringen falt på den vedvarende strid i Weimarrepublikken, om hvilket flagg som skulle brukes i Tyskland (flaggstriden). Alternativene var enten det gjeldende svart-rød-gull, eller den keiserlige sort-hvit-rød.[2] Luther foreslo 5. mai 1926 en kombinasjon, hvoretter svart-rød-gull skulle være riksflagget, mens sort-hvit-rød skulle brukes som handelsflagg, med riksfargene i det øvre, indre hjørne.[3] Dette utløste en storm av reaksjoner fra republikansk side. SPD, DDP og Zentrum protesterte, og det samme gjorde fagforeningene. Det ble stilt mistillitsvotum i Riksdagen, som oppnådde 177 mot 146 stemmer, og regjeringen måtte gå av.[4] Flaggforordningen ble imidlertid stående.
Luther II ble etterfulgt av Wilhelm Marx' tredje regjering.
Hans Luthers andre regjering[5] 20. januar 1926 bis 18. mai 1926 | ||||
---|---|---|---|---|
Kansler | ![]() |
Hans Luther Rikskansler til 14. mai 1926 |
partiløs | |
Visekansler | ![]() |
Otto Geßler Konstituert rikskansler fra 14. mai 1926 |
DDP | |
Auswärtiges Amt | ![]() |
Gustav Stresemann | DVP | |
Innenriks | ![]() |
Wilhelm Külz | DDP | |
Finans | Peter Reinhold | DDP | ||
Næring | ![]() |
Julius Curtius | DVP | |
Arbeid | Heinrich Brauns | Zentrum | ||
Reichswehr | ![]() |
Otto Geßler | DDP | |
Justis | ![]() |
Wilhelm Marx | Zentrum | |
Ernæring og landbruk | ![]() |
Hans Luther konstituert fra 25. januar 1926 |
partiløs | |
Heinrich Haslinde | Zentrum | |||
Post | ![]() |
Karl Stingl | BVP | |
Samferdsel | Rudolf Krohne | DVP | ||
Okkuperte områder | ![]() |
Wilhelm Marx konstituert |
Zentrum |