Harold Walter Bailey | |||
---|---|---|---|
Født | 16. des. 1899[1][2] Devizes | ||
Død | 11. jan. 1996[2] (96 år) Storbritannia | ||
Beskjeftigelse | Orientalist | ||
Utdannet ved | University of Western Australia | ||
Nasjonalitet | Storbritannia | ||
Medlem av | British Academy Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien (1948–) Australian Academy of the Humanities[3] Académie des inscriptions et belles-lettres (1968–1996) (foreign member of Académie des Inscriptions et Belles-Lettres)[4] | ||
Utmerkelser | Fellow of the British Academy Knight Bachelor Fellow of the Australian Academy of the Humanities[5] |
Harold Walter Bailey (født 16. desember 1899 i Devizes i Wiltshire i England, død 11. januar 1996) var en engelsk orientalist.
Bailey vokste opp på en gård i Nangeenan i Vest-Australia, uten å få noen formell utdannelse. Likevel lærte han seg en rekke språk på egen hånd. I 1921 begynte han å studere klassiske fag ved universitetet i Western Australia. Etter å ha fullført en Master's degree i 1927, fikk han et stipend for å fortsette studiene ved University of Oxford. Han avsluttet studiene i 1929 og ble utnevnt til dosent ved London School of Oriental Studies. I 1937 fikk han en lærestol i sanskrit ved Queens College i Cambridge. Han gikk av i 1967.
Bailey ble regnet som en av 1900-tallets fremste orientalister, og var verdens ledende ekspert på khotanesisk, middelalderspråket som ble brukt i kongeriket Khotan i kinesisk Turkestan.