Hartekamp

Hartekamp, eller Hartecamp er et landsted som hovedsakelig ligger i Heemstede (en liten del av tomten ligger i Bennebroek) ved Haarlem i den nederlandske provinsen Noord-Holland. Dagens hovedbygning ble oppført i 1730. Eiendommen faller i dag under «Hartekamp-Groep» som er et institutt som støtter psykisk handikappede i og rundt Kennemerlandregionen.

Tidligere lå det åtte landsteder langs Herenweg, den gamle veien mellom Haarlem og Leiden. Det er bare fire igjen, Berkenrode, Ilpenrode, Huis te Manpad og Hartekamp som er den sydligste av dem alle.

Historikk

I det 16. århundre finnes de første sporene av det som senere ble landstedet Hartekamp. Frem til 1662 het den Thorenvliet, og var en storgård eid av familien Van Berkenrode fra Haarlem. Den som ga stedet sitt nåværende navn var kjøpmannen Hendrik Zeegersz. van de Camp fra Amsterdam som køpte stedet for en sum litt mindre enn €4000, han eide landstedet fra 1662 til 1666. Ved å kombinere sitt eget etternavn, Camp, med hjortene som fantes der, ga han Thorenvliet navnet Hartecamp.

I 1680 ble stedet solgt til dikteren, og senere rektor for Amsterdams Latinskole, Jacobus Heibloq (1623–1690). Han eide Hartekamp frem til 1687.

Det opprinnelige huset ble bygget av Johan Hinlopen ikke lenge etter 1692. Han hadde tjent en formue som postmester for «het Antwerps Postcomptoir», Antwerpens postkontor, som drev postruten mellom Amsterdam og Antwerpen. Denne postruten transporterte også passasjerer, og etter at Leidse trekvaart ble åpnet i 1657 foregikk stadig mer av transporten med flatbunnede skuter trukket av hester (ned.: trekschuit) enn hva som gikk med postvogn. Dette gjorde at hagen «bak» huset stadig oftere ble sett som hagen «foran» huset. På denne tiden ble hagen som senere ble kjent som Hortus grunnlagt mellom Herenweg og Leidsevaart. Den vises som en geometrisk hage på et kart som landmåleren M. Walraven tegnet over landstedet i 1708.^[1]

Bankierfamilien Clifford og Carl von Linné

I det 18. århundre blomstret Hartekamp, som da hadde vært i den engelsk-amsterdamske kjøpmannsfamilien Cliffords eie i tre generasjoner. I årene fra 1709 til 1788 var Hartekamps eiere George Sr. (1657–1727), hans eneste sønn George jr. (1685–1760) og dennes yngste sønn Pieter (1712–1788). I Georg Clifford jrs. tid var landstedets have en av Europas mest kjente.

George Clifford jr. var ikke bare bankier, men også direktør for det amsterdamske kammeret av VOC^[2], noe som gjorde det noe enklere for ham å øke samlingen av eksotiske planter og dyr. En annen som også hadde ansvar for at hagen ble kjent var den svenske studenten og botanikeren Carl von Linné. Han bodde på stedet fra 1736 til 1738 mens han arbeidet som George jr.s livlege og «hortulanus». En hortulanus skulle katalogisere plantene i hagen, de fire tropiske drivhusene og orangeriet, ta vare på biblioteket og herbariet, og dessuten sørge for at nye planter ble skaffet til veie. Videre falt menasjeriet, volièren samt de øvrige naturvitenskapelige samlingene (museet) under hans ansvar. Linné arbeidet i denne tiden også med forskjellige publikasjoner som for eksempel verket Hortus Cliffortianus (Amsterdam, 1738). På 200-årsdagen for Linnés fødsel ble en bronsebyste plassert i Hartekamps hage.

Hagen, som opprinnelig var strengt geometrisk anlagt, ble i løpet av det 18. århundre forandret til en landskapshage under ledelse av J.D. Zocher sr. (1760–1817) og hans sønn J.D. Zocher jr. (1791–1870). Bortsett fra ovennevnte elementer, hadde hagen også en labyrint en paviljong, en grotte og en fontene.

I desember 1772 gikk bankierfirmaet Clifford sammen med en del andre kjøpmannsbedrifter fallitt under en finansiell krise i Amsterdam. Krisen var en følge av det britisk-ostindiske kompanis forholdsvis dårlige resultater og sukkerrørhøsten i Surinam.

Nyere tid

I løpet av det 19. århundre skiftet landstedet eiere. Blant disse var medlemmer av familiene Brants og Van Verschuer.

Rundt 1902 fikk bygningen fløyer under prof. dr. J.A.G. van der Steurs arkitektoniske ledelse og kort etter 1921 sidefløyer på forsiden. Disse ble bygget etter arkitekten H.C. Berchtenbreiters tegninger, og kunne sees fra veien.

Fra 1921 og frem til den andre verdenskrig fikk landstedet en ny blomstringsperiode, takket være den berlinske Catalina von Pannwitz-Roth. Hun eide en stor samling av gammel kunst, og den tyske, landflyktige, keiseren Vilhelm II besøkte Hartekamp flere ganger mens han bodde på Huis Doorn i Doorn i Utrecht. En mindre velsett gjest var den tyske kunstsamler og riksmarskalk Hermann Göring. Takket være at hun solgte noen verdifulle kunstverk til ham fikk hun fritt leide til Sveits og dessuten løfte på at tyskerne aldri ville innta Hartekamp. Etter at Nederland ble befridd, ble en del av kunstverkene plassert i Rijksmuseum. Resten av kunstverkene ble dels solgt på auksjon i New York etter krigen, og dels flyttet til Salesbury i England. I England befant von Pannwitz-Roths eneste datter Ursula som hadde blitt gift med greve John Chichester.

I 1953 ble landstedet lagt ut til salg, og ble det kjøpt av en nederlandsk gren av tredjeordensfransiskanerbrødrenes botskongregasjon (ned: Broeders Penitenten) fra Boekel. Disse gjorde landstedet om til en institusjon for psykisk handikappede gutter. Først i hovedbygningen, og senere i nybygde paviljonger. Hagen er åpen for besøk.

Litteratur

Lucia Albers, A.J.Kramer, J.L.P.M.Krol, I.van Thiel-Stroman. Het landgoed de Hartekamp te Heemstede. Heemstede, VOHB, 1982
Bob van 't Klooster. De Hartekamp Groep 1953-2003. Heemstede, 2003.
Hans Krol. Toelichting op kaart van hofstede de Hartekamp uit 1708. Heemstede, VOHB, 1999.

Referanser

Eksterne lenker

Historien bak Hartekampgroep (nederlandsk)
The George Clifford Herbarium (engelsk)
Tekst og bilder om landstedene (nederlandsk)

Autoritetsdata

[1] Tegning av den formelle hagen på Hartekamp

[2] Amsterdams kommunearkivs side om familien Cliffords genealogiske album (nederlandsk) Arkivert 18. mai 2007 hos Wayback Machine.

[1]

[2]