Hellmut von Gerlach
| Hellmut von Gerlach | |||
|---|---|---|---|
 Gerlach ca 1905 | |||
| Født | 2. feb. 1866[1][2][3] Mönchmotschelnitz, daværende Schlesien nå Moczydlnica Klasztorna | ||
| Død | 1. aug. 1935[2][3] (69 år) Paris[4] | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, politiker, jurist | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Deutsche Demokratische Partei Frisinnede Union Nationalsozialer Verein Radikaldemokratische Partei | ||
| Nasjonalitet | Tyskland[5][6] | ||
| Medlem av | Kyffhäuserbund | ||
Hellmut Georg von Gerlach (1866–1935) var en tysk journalist, politiker og pasifist. Hans politiske syn var først konservativt, men dreide siden i venstreliberal retning. Han representerte i samtiden en motstrømsbevegelse til nasjonalsosialismen i Tyskland. Denne bevegelsen arbeidet for fred, forståelse mellom folkene, respekt for menneskerettighetene og et motstandsdyktig demokrati.
Gerlach var medlem av Riksdagen fra 1903 til 1907, og i 1918 understatssekretær i det prøyssiske innenriksdepartementet. Han unngikk i 1920 så vidt å bli myrdet av høyreradikale krefter. Gerlach var blant grunnleggerne av Deutsche Friedensgesellschaft og ble leder av Den tyske liga for menneskerettigheter.
Han arbeidet fra 1898 i Berlin-avisen Die Welt am Montag og ble sjefredaktør der i 1906. I 1932 vikarierte han som redaktør av Die Weltbühne mens Carl von Ossietzky satt fengslet. Gerlach utvandret i mars 1933 til Paris, der han deltok i kampanjen for å gi Nobels fredspris til Ossietzky.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn og tidlige år
[rediger | rediger kilde]Han ble født som sønn av godseieren Max von Gerlach (1832–1909) og hans hustru Welly, født Peyer (1837–1899). Familien bodde i Mönchmotschelnitz ved Winzig, dagens Wińsko, tidligere Provinsen Schlesien. Hans bestefar på farssiden var politipresident i Berlin og regjeringssjef i Köln og Erfurt, Karl von Gerlach (1792–1863). Hans oldefar på morssiden var landbruksreformatoren Johann Gottlieb Koppe (1782–1863).
På godset hadde faren nærmest eneveldig makt. Forskjellen på de materielle forhold godseierfamilien levde under og de som gjald for de underordnede, var enorm. Den unge Gerlach ble svært overrasket da han oppdaget at det ikke alltid var slik på andre gods i omegnen. Han oppdaget også at adelen (junkerne) på samme måte utnyttet sin økonomiske stilling til å prege samfunnet omkring. Overfor myndighetene forlangte de beskyttelsestoll og landbrukssubsidier, men protesterte høylytt når de måtte betale skatt.[7]
Gerlach tok abitur i Wohlau og studerte deretter jus i Genève, Strasbourg, Leipzig og Berlin.[8] Han arbeidet i ulike offentlige stillinger i Lübben (Spreewald) og Ratzeburg. Hans første stilling som journalist var i 1890 i Deutsches Adelsblatt (Tysk aldelstidende) der han skrev upolitiske tekster om jakt. Han ble medlem av den kristelig-sosiale gruppen av Konservative Partei, der han kom i kontakt med den antisemittiske predikant Adolf Stoecker. Stoecker tordnet mot «de jødiske konfeksjonsfabrikanter», men nevnte aldri landarbeidernes kår. Dette vakte Gerlachs mistanke og han tok snart avstand fra predikanten. Dette fikk ham også til å gjennomtenke antisemittismen som han tidligere ikke hadde gjort. Han var oppdratt til å tenke at alle jøder var kjeltringer og snyltere. Gjennom erkjennelsen av den sosiale urettferdighet kom han til å se det annerledes.[9][7]
Politisk karriere
[rediger | rediger kilde]I 1892 forlot han statstjenesten, og ble redaktør for den kristelig-sosiale avisen Das Volk. Der ble han påvirket av Friedrich Naumann, og hans politisk syn utviklet seg i liberal retning. Med Naumann etablerte han Nationalsozialer Verein. Han slo seg ned i landbruksdistriktet Marburg og prøvde å komme inn i Riksdagen i 1898, men tapte for den konservative motkandidaten. Ved valget i 1903 vant han valget ved hjelp av de konservative, og representerte Freisinnige Vereinigung. Ved valget i 1907 hadde de konservative snudd seg mot ham, og han mistet plassen i Riksdagen.[9][8]
Fra 1906 var han redaktør for Die Welt am Montag i Berlin. Gjennom avisen krevde han reformer av det parlamentariske system. I 1908 forlot han Freisinnige Vereinigung og deltok sammen med Theodor Barth og Rudolf Breitscheid i grunnleggelsen av Demokratische Vereinigung.[9][8]
I første verdenskrig inntok han en pasifistisk holdning. Han var i 1918 blant grunnleggerne av Deutsche Friedensgesellsschaft og Deutsche Demokratische Partei.[8][9]I 1918 ble han understatssekretær i innenriksdepartementet i regjeringen Ebert. Der gikk han inn for forsoning mellom Tyskland og Polen, men klarte han ikke å få sosialdemokratene og de partiløse i regjeringen til å bli enige om dette. Dermed gikk han av etter få uker. Etter dette søkte han ikke noe partipolitisk verv.[9][8]
Journalist og pasifist
[rediger | rediger kilde]Under Weimarrepublikken konsentrerte Gerlach om sitt virke som journalist og særlig om avisen Welt am Montag. Der gikk han inn for oppfyllelse av Versaillestraktaten, beskrev den illegale opprustning som foregikk i Tyskland og argumenterte for tysk-fransk forsoning. Avisens lesere befant seg i spekteret fra venstreorienterte borgerlige kretser til de sosialistiske deler av arbeiderklassen orientert mot Reichsbanner Schwarz-Rot-Gold.[9][8]
I 1919 ble han medlem av rådet for Det internasjonale fredsbyrå. I 1920 unngikk han så vidt et mordforsøk fra høyreradikale kretser. Under et møte i Berlin ble han overfalt og reddet seg så vidt ut av bakdøren fra å bli trampet i hjel. Myndighetene henla saken mot de som hadde satt attentatet i verk.[7] Han trosset alle dødstrusler fra tyske høyreradikalere og støttet Gustav Stresemanns opphevelse av den passive motstand mot Ruhrokkupasjonen. I 1926 ble han leder for Deutsche Liga für Menschenrechte. Han ledet samme år en tysk-polsk kongress som konkluderte med behovet for beskyttelse av minoriteter og revisjon av gjensidige fiendebilder. Sammen med Paul Löbe og Ludwig Quidde i Tyskland og Victor Hasch og Ferdinand Buisson i Frankrike, ble han en leder av den mellomstatlige pasifisme. I 1930 deltok han ved grunnleggelsen av partiet Radikaldemokratischen Partei, som imidlertid ble uten innflytelse.[9][10][8]
Gerlach vikarierte i 1932 som utgiver av Die Weltbühne da Carl von Ossietzky satt i fengsel. Som en tidlig motstander av nasjonalsosialistene, representerte han et «annerledes» Tyskland, som var for fred, forståelse mellom folkene og menneskerettigheter, men også for et motstandsdyktig demokrati.[10]
Han reiste i 1933 til Østerrike etter at de nasjonalsosialistiske myndighetene hadde tatt fra ham hans tyske statsborgerskap. Deretter dro han til Paris etter invitasjon fra den franske del av menneskerettighetsligaen. Han ble kommissær for tyske migrasjonsspørsmål og engasjerte seg som journalist mot nasjonalsosialismen. Gerlach deltok aktivt i kampanjen for å gi Nobels fredspris til Ossietzky.[9][10]
Gerlach døde ensom i et hotellværelse i Paris i 1935.[7] Han regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte blant de 100 viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[10]
Bibliografi (utvalg)
[rediger | rediger kilde]- Die große Zeit der Lüge (Løgnens storhetstid) (1926).
- Von rechts nach links.[9] (Fra venstre til høyre). Selvbiografi utgitt posthumt 1937.
- Hellmut von Gerlach - en mann mot strømmen, August Schou i Samtiden 1938 vol 49[7]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Helmut von Gerlach, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Helmut-von-Gerlach, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Hellmut Georg von Gerlach, Proleksis enciklopedija-ID 23142[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Helmut Gerlach, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id gerlach-helmut, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Q100987875[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gerlach i Brockhaus og Efron Encyclopedic Dictionary (russisk)[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e August Schou (1935). «Samtiden (trykt utg.) : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål. 1938 Vol. 49». www.nb.no. s. 166, 167, 170. Besøkt 12. oktober 2022.
- ^ a b c d e f g Biographie, Deutsche. «Gerlach, Hellmut Georg von - Deutsche Biographie». www.deutsche-biographie.de (på tysk). Besøkt 10. oktober 2022.
- ^ a b c d e f g h i Robinet de Clery, Adrien (1964). «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Biografie». www.dhm.de (på tysk). Besøkt 8. oktober 2022.
- ^ a b c d «Hellmut von Gerlach». demokratie-geschichte.de (på engelsk). Besøkt 11. oktober 2022.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Hellmut von Gerlach – kategori av bilder, video eller lyd på Commons