Henny Skjønberg | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 6. aug. 1886[1][2]![]() Stavanger | ||
Død | 5. jan. 1973[1][2][3]![]() Oslo | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller ![]() | ||
Ektefelle | Eugen Skjønberg | ||
Barn | Pål Skjønberg Espen Skjønberg | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Stavanger Aftenblads kulturpris (1968) | ||
IMDb | IMDb | ||
Henny Skjønberg (Hennika) (født Bucher Eide 6. august 1886 i Stavanger, død 5. januar 1973 i Oslo) var en norsk skuespiller.[4]
Hun var datter av Henrik Eide (1831–1907) og Ingeborg Sofie Bucher (1846–1929). Faren var skipper og brusfabrikant.[4]
I gymnasårene på Kongsgård i Stavanger fikk hun sin første smak på teaterlivet, gjennom skoleteatret Iduns Julekomedie, der hun blant annet hadde rollen som Lotte i stykket Cousine Lotte i 1902. Etter å ha tatt examen artium i 1904 arbeidet hun som lærer og reiste så til London der hun var tjenestepike og skrev reisebrev for Stavanger Aftenblad.[4][5] Etter londonoppholdet levde hun noen år i tsarens Russland, først som guvernante i en russisk adelsfamilie, senere som lærer i språk.
Henny Skjønberg debuterte på den nyetablerte Stavanger Faste Scene (senere Rogaland Teater) som tante Malla i Geografi og kjærlighed i 1914. I samme stykket spilte også hennes tilkommende ektemann Eugen Skjønberg. Så jobbet hun for Det Norske Teatret fra 1918 til 1957, kun avbrutt av et opphold ved Trøndelag teater 1919–20.
Henny Skjønberg var gift med kollega Eugen Skjønberg, og mor til skuespillerne Pål Skjønberg og Espen Skjønberg. Barnebarnet Hennika Skjønberg (Henny Kristin) er oppkalt etter henne.
Hun var med i et tyvetalls filmer, hvorav flere er norske klassikere. Hun er kanskje mest kjent fra rollen som peppermøen Blanca Bals eller Tante Pose i filmen av samme navn fra 1940.
Henny Skjønberg skrev flere skuespill for barn. De ble oppført på Det Norske Teatret, Den Nationale Scene og Trøndelag Teater.[5][6]
Hun fikk Hulda Garborgs stipend i 1934 og Norske Dramatikeres Forbunds ærespris for skuespillere ("Lille Pernille") i 1953.[4][7]