Henrik H. Langeland

Henrik H. Langeland
Født19. nov. 1972[1]Rediger på Wikidata (52 år)
BeskjeftigelseSkribent Rediger på Wikidata
Utdannet vedBerg videregående skole
NasjonalitetNorge
Henrik H. Langeland på Commons

Henrik Helliesen Langeland (født 19. november 1972 i Oslo) er en norsk forfatter og skribent. Han har doktorgrad i litteraturvitenskap fra Universitetet i Oslo, hvor han i 2005 disputerte med en avhandling om På sporet av den tapte tid av Marcel Proust. [2]

Langeland debuterte som forfatter i 2000 med romanen Requiem som var basert på Proust. Hans gjennombrudd som forfatter var konsernmiljøromanen Wonderboy fra 2003 som solgte over 100 000 eksemplarer.[3] I 2007 utgav han boka Francis Meyers lidenskap hvor handlingen var lagt til Universitetet i Oslo. I 2010 utgav han boka Verdensmestrene som var første bind i en romanserie om fire Oslo-familier på 1980- og 1990-tallet. Hauk og due fra 2012 var andre bind i denne serien. I 2021 kom tredje bind i serien, Paradis.

I 2024 utga Langeland romanen Makten og æren, som handler om et rederi i et borgerskapsmiljø i Tønsberg tidlig på 1900-tallet, inspirert av rederfamilien Wilhelmsen. Langeland har uttalt at han er i gang med bind nummer to.[4]

Langeland var redaktør for det litterære tidsskriftet Vinduet fra 2005 til 2008. Langeland har vært styremedlem i Litteraturhuset og i Skiforeningen fra 2011 til 2017, og er styremedlem i Nationaltheatret.

Han var fra 2014 til 2017 engasjert av Aker for å skrive bok om de siste 25 års historie i konsernet, en periode som sammenfalt med Kjell Inge Røkkes tid som majoritetsaksjonær. I mars 2018 la Aker ut bokmanuset på sine nettsider, rett før Tiden forlag skulle publisere boka.[5] I mars 2018 skulle Tiden forlag utgi boken under tittelen Eventyrerne. En fortelling om Aker i vår tid, men forlaget trakk utgivelsen etter at det viste seg at boken ikke var i samsvar med god sitatpraksis for sakprosautgivelser.[6][7]

I 2024 ga han ut romanen Makten og æren, som forlaget opplyste er første bind i en trilogi om norske skipsredere og deres betydning for den norske samfunnsutviklingen.[8][9]

Utgivelser

[rediger | rediger kilde]
  • 2000: Requiem (roman)
  • 2001: Marcel Proust (monografi i Ariadne-serien)
  • 2003: Wonderboy (roman)
  • 2005: Av sporet er du kommet (avhandling)
  • 2007: Francis Meyers lidenskap (roman)
  • 2008: Amerikanske tilstander (intervjubok) – med John Erik Riley og Mattis Øybø
  • 2010: Oslo-trilogien 1: Verdensmestrene (roman)
  • 2011: Fortellekunst (håndbok)
  • 2011: OSL2O11 (fotobok) – med Tom Sandberg
  • 2012: Oslo-trilogien 2: Hauk og due (roman)
  • 2013: Fyrsten (roman)
  • 2018: Eventyrerne. En fortelling om Aker i vår tid (sakprosa)
  • 2020: Showtime! (roman)
  • 2021: Oslo-trilogien 3: Paradis (roman)
  • 2024: Makten og æren (roman)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Henrik_H._Langeland[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Disputas - Av sporet er du kommet. Romlige fremstillinger hos Marcel Proust». www.hf.uio.no (på norsk). originalen fra originalen 15. mars 2018. Besøkt 14. mars 2018. 
  3. ^ «Intervju med Henrik Langeland». Bokklubben. originalen fra originalen 15. mars 2018. Besøkt 14. mars 2018. 
  4. ^ «Henriks roman inspirert av den rike rederfamilien ligger på salgstoppen: – Mellommenneskelig atferd er ikke alltid like rosenrødt». tb.no. 19. mai 2024. Besøkt 20. mai 2024. 
  5. ^ «Eventyrerne - En fortelling om Aker i vår tid». online.fliphtml5.com. Besøkt 2. mars 2018. 
  6. ^ «Farsen om Aker». morgenbladet.no. 9. mars 2018. Besøkt 11. mars 2018. 
  7. ^ «– Dette svekker sakprosaen». morgenbladet.no. 9. mars 2018. Besøkt 11. mars 2018. 
  8. ^ Sandve, Gerd Elin (19. april 2024). ««Manglar litt kjøt på beina»». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 1. desember 2024. «Henrik Langeland sitt første bind i det som skal bli ein romanserie om fiffen i norsk reiarbransje, høyrer til unntaka: | «Makten og æren» kunne tolt fleire sider. Litt fleire detaljar. Litt meir saft. | Kanskje ville også kjernen kome klarare fram då. | For dette er ei bok som vil mykje. Langeland har lyst å vise fram ein sentral del av norsk historie. Nemleg reiar­bransjen, og det den betyr og har betydd for norsk økonomi.»  soft hyphen-tegn i |sitat= på plass 369 (hjelp)
  9. ^ Krøger, Cathrine (13. april 2024). «Stilig, Langeland!». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 1. desember 2024. «Henrik Langeland ble i sin tid kontaktet av noen med helt spesiell innsikt i forrige århundrets kanskje mest innflytelsesrike rederfamilie, nemlig Tønsberg-slekta Wilhelmsen. Det har det blitt bok av.» 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]