Henrik H. Langeland | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 19. nov. 1972[1]![]() | ||
Beskjeftigelse | Skribent ![]() | ||
Utdannet ved | Berg videregående skole | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Henrik Helliesen Langeland (født 19. november 1972 i Oslo) er en norsk forfatter og skribent. Han har doktorgrad i litteraturvitenskap fra Universitetet i Oslo, hvor han i 2005 disputerte med en avhandling om På sporet av den tapte tid av Marcel Proust. [2]
Langeland debuterte som forfatter i 2000 med romanen Requiem som var basert på Proust. Hans gjennombrudd som forfatter var konsernmiljøromanen Wonderboy fra 2003 som solgte over 100 000 eksemplarer.[3] I 2007 utgav han boka Francis Meyers lidenskap hvor handlingen var lagt til Universitetet i Oslo. I 2010 utgav han boka Verdensmestrene som var første bind i en romanserie om fire Oslo-familier på 1980- og 1990-tallet. Hauk og due fra 2012 var andre bind i denne serien. I 2021 kom tredje bind i serien, Paradis.
I 2024 utga Langeland romanen Makten og æren, som handler om et rederi i et borgerskapsmiljø i Tønsberg tidlig på 1900-tallet, inspirert av rederfamilien Wilhelmsen. Langeland har uttalt at han er i gang med bind nummer to.[4]
Langeland var redaktør for det litterære tidsskriftet Vinduet fra 2005 til 2008. Langeland har vært styremedlem i Litteraturhuset og i Skiforeningen fra 2011 til 2017, og er styremedlem i Nationaltheatret.
Han var fra 2014 til 2017 engasjert av Aker for å skrive bok om de siste 25 års historie i konsernet, en periode som sammenfalt med Kjell Inge Røkkes tid som majoritetsaksjonær. I mars 2018 la Aker ut bokmanuset på sine nettsider, rett før Tiden forlag skulle publisere boka.[5] I mars 2018 skulle Tiden forlag utgi boken under tittelen Eventyrerne. En fortelling om Aker i vår tid, men forlaget trakk utgivelsen etter at det viste seg at boken ikke var i samsvar med god sitatpraksis for sakprosautgivelser.[6][7]
I 2024 ga han ut romanen Makten og æren, som forlaget opplyste er første bind i en trilogi om norske skipsredere og deres betydning for den norske samfunnsutviklingen.[8][9]
|sitat=
på plass 369 (hjelp)