Henry A. Larsen
| Henry A. Larsen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. sep. 1899[1][2][3] Hvaler | ||
| Død | 29. okt. 1964[2][3] (65 år) Vancouver | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende | ||
| Nasjonalitet | Canada Norge | ||
| Utmerkelser | Patron’s Medal (1946) (neste: Daniel van der Meulen, forrige: Halford Mackinder)[4] Massey Medal | ||
Henry Asbjørn Larsen (1899–1964) var en norsk-kanadisk oppdager, kaptein og politioffiser.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Han vokste opp på Herføl, til han 15 år gammel dro til sjøs. Senere tok han Sjømannsskolen i Kristiania, der han var ferdig i 1920. Etter verneplikt i marinen ble han styrmann hos Fred. Olsen.
Polarutforsker
[rediger | rediger kilde]I 1923 fikk han møte Roald Amundsen, i forbindelse med et skipsanløp i Seattle. Den kjente polfareren var på foredragsturne, og Larsen lot seg inspirere. Senere skulle Larsen bli den første som klarte å seile Nordvestpassasjen retning vest til øst. Han var også den første som klarte det uten å overvintre på reisen.
Året etter møtet med Amundsen seilte han som navigatør for nordmannen Christian Klingenberg gjennom Beringstredet. Han fikk oppleve overvintring blant inuittene, og skaffet seg kunnskap om levesett og forhold i de arktiske farvann.
Kanadier
[rediger | rediger kilde]I 1928 ble han britisk/kanadisk statsborger og fikk jobb i «det ridende politiet» - Royal Canadian Mounted Police, RCMP. Der ble han førstestyrmann og senere kaptein på politiskipet «St. Roch». Skipet patruljerte og utforsket de nordligste områdene i Canada, og var myndighetenes ytterste utpost i nord. Det var en skute bygget for og utstyrt for overvintring i isen. Når skipet lå fast patruljerte mannskapet med hundesleder.
Da den andre verdenskrig var et faktum sendte kanadiske myndigheter skipet på patruljeoppdrag langs hele Canadas arkitiske grense, Nordvestpassasjen til Halifax i Nova Scotia og tilbake igjen til Vancouver. Larsen ble tildelt den britiske polarmedaljen etter ferden. Fra 1948 til 1961 var han øverste sjef for RCMPs arktiske avdeling.
Mens Larsen er nokså lite kjent i Norge, har han i Canada blitt berømmet for sine bragder i nordområdene: «St. Roch» er nå museumsskip i Vancouver Maritime Museum, der det også står en statue av Larsen. Museet har også en samling av Larsens bøker og brev. I Canada er «Larsen Cape» og «Larsen Sound» oppkalt etter ham. I 1987 ble en ny isbryter døpt CCGS «Henry Larsen».
I Norge blir han husket på sitt fødested Herføl, der en av øyas to veier er oppkalt etter ham: Henry A Larsens vei. Veien går fra dampskipsbrygga i nord til Larsens fødested på Andholmen i syd. Her er det montert en minneplakett på svaberget.[5] I Skjærhalden ble det i år 2000 reist en byste av Larsen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Store norske leksikon, oppført som Henry Larsen, Store norske leksikon-ID Henry_Larsen[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Henry Asbjørn Larsen, Norsk biografisk leksikon ID Henry_Larsen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Henry Larsen (explorer), SNAC Ark-ID w6mc9f1f, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gold Medal Recipients[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kristoffersen, tekst: Randi (1. oktober 2000). «På sporet av Henry». Fredriksstad Blad (på norsk). Besøkt 27. april 2024.