Henry Coston
| Henry Coston | |||
|---|---|---|---|
 Henry Coston i 1934. | |||
| Født | Henry Georges Coston 20. desember 1910 Paris | ||
| Død | 26. juli 2001 (90 år) Caen | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, fascistisk aktivist | ||
| Ektefelle | Gilberte Coston | ||
| Barn | Micheline Vallée[1] | ||
| Parti | Action française (–1932) | ||
| Nasjonalitet |  Frankrike | ||
| Gravlagt | Cimetière de Bagneux | ||
| Språk | Fransk | ||
| Medlem av | Association des amis de Robert Brasillach | ||
| Utmerkelser | Ordre de la Francisque | ||
| Periode | Fascisme, ny-nazisme | ||
| Viktige verk | Q3557843, Dictionnaire de la politique française | ||
Henry Coston (20. desember 1910 – 26. juli 2001) var en fransk antisemittisk og fascistisk journalist, kollaboratør og konspirasjonsteoretiker.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Etter å ha blitt medlem av den høyreekstreme grupperingen Action française ble Coston påvirket av den antisemittiske journalisten Édouard Drumont, og tok over ledelsen av dennes avis, La Libre Parole, på 1930-tallet. Det var en jødehatende avis som ble velkjent under Dreyfus-saken. Han hadde tidligere skaffet seg erfaring ved å redigere La France Ouvrière sammen med den senere fascisten Henry Charbonneau.[2] På samme tid opprettet han organisasjonen «Antijødisk ungdom» som drev hatsk kampanje for «å utelukke jøder fra det franske samfunn».[3] I tiden opp mot den andre verdenskrig var han også i nær kontakt med Ulrich Fleischhauer, en tysk utgiver av et internasjonalt distribuert antijødisk propagandistisk nyhetsbrev, Welt-Dienst / World-Service / Service Mondial.
Under den andre verdenskrig hørte Coston til Jacques Doriots fascistiske parti PPF. Han ble også visepresident i en gruppering som kalte seg for «Sammenslutningen av antijødiske journalister», og han organiserte utgivelsen av et av de mest rabiate antisemittiske dokument som kom fra det nazi-vennlige Vichy-regimet, en avhandling kalt for Je vous hais («Jeg hater deg»).[3] På den samme tid skrev han også flere pamfletter rettet mot frimureri, som det ble hevdet var like ille som jødene, sammen med sin kollega Jacques Ploncard d'Assac.
I 1944, etter frigjøringen av Frankrike, forsøkte han å flykte til Østerrike, men ble tatt til fange og dømt til straffarbeid på livstid. Han ble benådet allerede i 1952 grunnet sykdom og satt inne i kun fem år.[3] Han begynte straks å skrive igjen, hovedsakelig rettet mot frimurerne samtidig som han holdt fast på sine forestillinger om jødenes påståtte skadelige innflytelse på det franske samfunnet.
Fram til 1990-tallet var han bidragsyter til en rekke aviser på ytterste høyrefløy. Han støttet Front national, det høyreekstreme og nasjonalistiske partiet opprettet og ledet av Jean-Marie Le Pen. Han bidro også til partiets avis, National-Hebdo. Fra 1967 til 2000 skrev Coston et stort verk på fem bind, Dictionnaire de la politique française, et slags oppslagsverk om fransk politikk. Det presenterte de viktigste aktører, aviser, tidsskrifter, organisasjoner, grupper, og mer, inkludert frimurerlosjer, på både høyre- og venstresiden i fransk politikk. Verket er problematisk, ofte sitert, ofte også kritisert, men ikke så ille som opphavet skulle tilsi. Til tross for betydelig berøringsvegring, har historikere som israelske Simon Epstein[4] og Pierre Assouline, antydet at bøkene ikke er helt uten historisk interesse ved forsiktig bruk, men at dets referanser må sjekkes nøye.[5][6]
Coston døde i juli 2001, etter å ha begynt å skrive sine memoarer (i tre bind), og ha lansert en ny publikasjon, Nous les Françaises («Vi franske»). Han er gravlagt på kirkegården i Bagneux (Hauts-de-Seine), et av de sørlige forstedene til Paris. Hans ektefelle var Gilberte Borie.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ www.lectures-francaises.info[Hentet fra Wikidata]
- ^ Rees, Philip (1990): Biographical Dictionary of the Extreme Right Since 1890, s. 58
- ^ a b c «Notorious French collaborator, Henri Coston, dies at 91», Agence France-Presse, 1. august 2001.
- ^ Les Dreyfusards sous l'Occupation, Albin Michel, 2001, s. 346
- ^ «un ouvrage indispensable à l'historien, à condition de l'utiliser avec précaution (...). Parfois cité, souvent pillé, le Dictionnaire de la politique française est en effet une mine d'information sur la presse et les mouvements politiques, les journalistes et les politiciens de l'entre-deux-guerres et l'Occupation38.»
- ^ «Henry Coston : itinéraire d'un antisémite» i: L'Histoire, no 148, oktober 1991, s. 58.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Assouline, Pierre (oktober 1991): «Henry Coston : Itinéraire d'un antisémite» i: L'Histoire, no 148, s. 56-58
- Lenoire, Michaël (1999): «Notice biographique de Coston» i: L'Antisémitisme de Plume, 1940-1944 études et documents, sous la direction de Pierre-André Taguieff, Berg International, s. 370-383
- Kingston, Paul J. (1983): Anti-semitism in France during the 1930s, Organisations, Personalities and Propaganda, University of Hull Press