Hyperini | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Hyperini Lacordaire, 1863 | |||
Populærnavn | |||
engsnutebiller[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Familie | Snutebiller | ||
Økologi | |||
Antall arter: | ca. 400, 16 arter i Norge | ||
Habitat: | terrestrisk, på urter | ||
Utbredelse: | alle verdensdeler | ||
Inndelt i | |||
Engsnutebiller (Hyperini) er en gruppe av snutebiller som lever på ulike slags urter.
Små til middelsstore snutebiller med bred, skjellkledt kropp. Hodet er middels stort med en middels lang, slank, krum snute. Fasettøyenene er ganske store og noe utstående. Antennene er 11-leddete og knebøyde. Det innerste leddet (antenneskaftet) er noe kølleformet, antennesvøpen består av sju ledd og antennene ender i en kompakt, tre-leddet kølle. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, mye smalere enn dekkvingene, med rundede sider, tett skjellkledt. Dekkvingene er brede, parallellsidige i de fremre 3/4, med tydelige skuldre og punktrader. De har ofte markerte lengdestriper dannet av lyse og mørke skjell. Beina er middels lange og kraftige.
Engsnutebillene lever på ulike slags urter, spesielt i erteblomstfamilien (Fabaceae) og skjermplantefamilien (Apiaceae). De er vanligvis noe spesialiserte, slik at hver art spesialiserer seg på en familie eller slekt av vertsplanter. Hypera postica kan gjøre noe skade på kløver, ellers er denne underfamilien av liten økonomisk betydning. Larvene til engsnutebillene skiller seg fra de fleste snutebillelarver ved at de spiser på utsiden av plantene, ikke inne i dem. Den søramerikanske arten Phelypera distigma, som har larver som lever på bladene av et tre, er uvanlig i og med at larvene lever mange sammen i likhet med mange sommerfugler og planteveps. De danner sirkler for å forsvare seg om de blir angrepet. Når de skal forflytte seg fra et tre til et annet, skjer det som et "tog" der hver larve følger tett etter den forrige.