Hákun Djurhuus

For den færøyske næringslivslederen, se Hákun Djurhuus (direktør).
Hákun Djurhuus
Født11. des. 1908[1]Rediger på Wikidata
Tórshavn[1]
Død22. sep. 1987[1]Rediger på Wikidata (78 år)
Tórshavn[1]
BeskjeftigelsePolitiker, lærer, redaktør, idrettsleder Rediger på Wikidata
Utdannet vedFøroya Læraraskúli (1929–1932)
PartiFólkaflokkurin
NasjonalitetKongeriket Danmark
UtmerkelserRidder av 1. klasse av Dannebrogordenen (1963)[1]
Færøyenes lagmann
4. januar 1963–12. januar 1967
RegjeringH. Djurhuus
ForgjengerPeter Mohr Dam
EtterfølgerPeter Mohr Dam
Fólkaflokkurins formann
1951–1980
ForgjengerThorstein Petersen
EtterfølgerJógvan Sundstein
Hákun Djurhuus på Commons

Hákun Djurhuus (1908–1987) var en færøysk lærer, redaktør og politiker. Han var medlem av det færøyske Lagtinget fra 1946 og formann i Fólkaflokkurin fra 1951 til han gikk ut av politikken i 1980. Han var Færøyenes lagmann (regjeringssjef) for «selvstyreregjeringen» fra 1963 til 1967.

Familie, oppvekst og yrke

[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Tórshavn som sønn av Armgarð Maria Djurhuus og fisker Joen Hendrik Desiderius Poulsen. Han ble døpt med morens slektsnavn, noe som var uvanlig på den tiden.[2] Djurhuus-slekten på Færøyene har fostret mange åndsmennesker. Hákuns onkler var forfatterne og dikterne Janus Djurhuus og Hans A. Djurhuus.[3]

Hákun Djurhuus giftet seg i 1932 med lærerinne Hjørdis Kamban, datter av lærer Hanus Kamban (egentlig Jensen) og hustru Maria Ziska. Hennes søster Elisabeth var mor til forfatteren og dikteren Hanus Kamban.[3]

Han gikk lærerseminaret i Tórshavn. I 1934 fikk han en lærerstilling ved folkeskolen og den tekniske skolen i Klaksvík og flyttet dit.[4][5] Han engasjerte seg for å bygge ut idrettsanlegg som kunne brukes av barn og unge i Klaksvík.[6]

Djurhuus var også redaktør i ukeavisen Norðlýsið i Klaksvík fra 1936 til 1946.[4][5] Det var mye på grunn av Djurhuus’ vennskap med skipsrederen Ewald Kjølbro at avisdriften kunne fortsette.[6]

Politiske og offentlige verv

[rediger | rediger kilde]

Hákun Djurhuus var sekretær i arbeiderforeningen i Klaksvík fra 1934 til 1936[5] og en av grunnleggerne av Javnaðarflokkurins velgerforening på Norðoyar i 1936.[7]

Han sluttet seg senere til Fólkaflokkurin, som ble dannet i 1940. Han var blant de som presset på for at færøyske skip seile under Færøyenes flagg, så lenge øyene var avskåret fra det tyskokkuperte Danmark.[8][9]

Da Joen Frederik Kjølbro trakk seg tilbake fra politikken i 1946, ble Djurhuus, som hittil hadde vært vara, valgt til medlem av Lagtinget for Norðoyar. Djurhuus var Lagtingets formann fra 1950 til 1951.[4][5]

Fra 1950 til 1951 var han også sognestyreformann i Klaksvík.[4][5]

Landsstyremann, lagmann og partiformann

[rediger | rediger kilde]

Høsten 1951 måtte formannen i Fólkaflokkurin, Thorstein Petersen, trekk seg fra sine politiske verv under anklager om økonomiske misligheter. Djurhuus ble valgt til å etterfølge ham og trådte samtidig inn i Færøyenes landsstyre (regjeringen). Han satt i landsstyret under ledelse av sin tremenning Kristian Djurhuus.[4][5]

Hákun Djurhuus ble som landsstyremann dratt inn i Klaksvíkstriden. Han bodde i Tórshavn, men oppdaget en hjemmelaget bombe i huset i Klaksvík. Lunten var påtent, men bomben var feilkoblet og gikk ikke av.[10]

Etter lagtingsvalget i 1962 ble Hákun Djurhuus valgt til lagmann. Landsstyret utgikk fra Fólkaflokkurin, Tjóðveldisflokkurin, Sjálvstýrisflokkurin og Framburðsflokkurin. «Selvstyreregjeringen» satt i fire år.[4][5]

En velprøvd sannhet er denne, at økonomisk frihet er grunnlaget for all frihet. Vi må legge oss disse ordene på minnet, og ikke miste det tellende og oppbyggende i vår økonomi, det som heter sparsomhet og sparevilje. Vi kommer til å få bruk for denne slektsarven i kommende tider, om vi skulle vinne økonomisk frihet.

Lagmann Hákun Djurhuus i sin redegjørelse til Lagtinget i 1963.[11]

Hákun Djurhuus var medlem av det danske Folketinget for Færøyene fra 1957 til 1960 og på nytt fra 1968 til 1973.[4][5]

Da Djurhuus frabad seg gjenvalg til Lagtinget i 1980, var han den av Lagtingets medlemmer som hadde sittet lengst. Samtidig fratrådte han som formann i Fólkaflokkurin.[12]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e Dansk biografisk leksikon, Dansk Biografisk Leksikon-ID Hákun_Djurhuus[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Eidesgaard, Jústinus Leivsson (13. desember 2005). «Treytaleys umbering til Hjørdis Djurhuus» (på færøysk). Forlagið Hellurnar. Arkivert fra originalen 19. februar 2007. 
  3. ^ a b Kamban, Hanus (2001). J.H.O. Djurhuus: en litterær biografi (på dansk). Odense: Odense Universitetsforlag. 
  4. ^ a b c d e f g Dahl, Árni (2002). «Ævisøgur». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (på færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 372–373. ISBN 978-99918-966-5-6. Arkivert (PDF) fra originalen 4. januar 2014. 
  5. ^ a b c d e f g h «Hákun Djurhuus (FF)» (på dansk). Folketinget. Besøkt 9. september 2024. 
  6. ^ a b Minneord om Hákun Djurhuus, skrevet av Jógvan við Keldu, i Dagblaðið 25. september 1987, s. 5.
  7. ^ Omtale av Norðoya Javnaðarfelags 50-årsjubileum i Sosialurin 8. mars 1986. Se også jubilantomtale på Hákun Djurhuus 60-årsdag i Sosialurin 11. desember 1968.
  8. ^ «Fundurin á Tinghúsvøllinum mikukvøldið um skipamerking og flaggið». Dagblaðið (på færøysk): 1. 26. april 1940. 
  9. ^ «Flaggmálið loyst». Norðlýsið (på færøysk): 3. 27. april 1940. 
  10. ^ «Bumba undir politistøðina». Sosialurin (på færøysk): 3. 26. november 1955. 
  11. ^ «Frágreiðing frá løgmanni 1963» (PDF) (på færøysk). Færøyenes landsstyre. s. 12. Besøkt 14. september 2024. 
  12. ^ «Fólkaflokkurin nýggjan formann». Dagblaðið (på færøysk): 5. 6. august 1980.